Aktuelt

Hanna Komar: Belarus et helvete for forfattere

Forfatter Hanna Komar (bildet) og andre forfattere og menneskerettighets-forkjempere i Belaus blir forfulgt av myndighetene. – Hver dag er et helvete, sier Komar – vinner av Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris – til Klassekampen.

– Jeg føler jeg alltid er i fare som borger, aktivist og forfatter. Man vet aldri hva som gjør at myndighetene legger merke til deg og mener at du har gjort noe ulovlig, sier Komar til Klassekampen.

Sammen med hundretusenvis av belarusere demonstrerte hun mot det som anses å være et ugyldig valgresultat. Forfatteren ble arrestert og satt i varetekt. Da hun ni dager senere slapp ut igjen, var det noe som hadde skjedd. Plutselig hadde folk begynt å lese poesien hennes.

– Det var så overraskende. Folk synes arbeidet mitt var interessant, og de ville vise meg solidaritet. Det skjedde med mange kunstnere som delte politiske meninger og ble arrestert, sier Komar til KK.

Les Klassekampens reportasje i sin helhet her: https://klassekampen.no/utgave/2021-08-05/okt-press-mot-forfattere

I juli har myndighetene arrestert flere kulturarbeidere, journalister og andre knyttet til menneskerettighetsorganisasjoner. Razziaer er blitt gjennomført på flere kontorer og i private hjem. Den belarusiske forfatterforeningen var blant dem som ble rammet. Myndigheten forsøkte også å undersøke kontorene til skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon PEN, men dro til feil adresse. Komar er medlem i begge foreningene.

DnF-leder Heidi Marie Kriznik har kontakt med flere forfattere i Belarus.

– Det er en veldig alvorlig situasjon. Lederen i den belarusiske forfatterforeningen sitter i husarrest og er blitt fratatt telefonen. Det er et kjempepress på dem nå, forteller Kriznik til Klassekampen.

Forfatterne hun snakker med, forteller at de føler seg tvunget til taushet. Nå tør de heller ikke kommunisere via e-post.

– De har tidligere vist motstand gjennom sosiale medier, men nå prøver myndighetene å stoppe dem ved blant annet å konfiskere datamaskiner, sier hun.

32-årige Hanna Komar begynte å skrive på hviterussisk for seks år siden av aktivistiske grunner. Men det er ingen penger å tjene når du skriver på hviterussisk, forteller hun. – Myndighetene støtter ikke belarusisk kunst og kultur. De støtter og gir ressurser til aktører som fremmer gammel og konservativ kultur, sier hun.

Også i Norge fikk Komars arbeid oppmerksomhet da hun ble pågrepet. I mars i år fikk hun og Dmitry Strotsev Den norske Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris.

«DNF ønsker å dele prisen mellom to forfattere som representerer hver sin generasjon av aktivister som har gjort en stor innsats og stadig står midt i kampen for ytringsfrihet i Belarus», heter det blant annet i begrunnelsen.

Til tross alvorlige sanksjoner mot dem som viser motstand, kommer ikke Hanna Komar til å slutte å skrive politisk litteratur. – Jeg tror jeg kan bidra med noe gjennom poesien min, sier hun.

Dmitry Strotsev . Foto: Roman Ekimov

Dmitry Strotsev forteller til Klassekampen at han begynte å skrive da Hviterussland fortsatt var en del av Sovjetunionen. Men det var først 20 år seinere, i 2006, at hans politiske engasjement begynte å vise seg i poesien hans.

– Da Lukasjenko igjen vant valget på ugyldig grunnlag det året, begynte jeg å utvikle et nytt poetisk språk, sier Strotsev til Klassekampen.

Han forteller at han formidlet det som skjedde knyttet til valget, gjennom litteraturen sin. Det er ikke den eneste måten han skriver på. Men hver gang det skjer store hendelser, reagerer han ved å skrive om det.

Strotsev er en kjent poet. Likevel fikk han, i likhet med Komar, enda mer oppmerksomhet etter demonstrasjonene i fjor.

– Det var først i 2020 at flere begynte å forstå og like de politiske diktene mine. Noe hadde forandret seg, sier han.

I oktober i fjor ble han arrestert etter å ha demonstrert. Han satt i fengsel i 13 dager. – Det er alltid en risiko for at jeg kan bli arrestert igjen, sier han.

Strotsev forteller at han som poet har satt pris på det siste året.

– Jeg føler at jeg sier noe viktig for folk. Nå får jeg masse respons fra leserne mine.

Strotsev mener man må anerkjenne og sette pris på det som har skjedd i Belarus det siste året.

– Jeg vil at folk fra utlandet skal se og støtte det vakre ved Belarus. Man må ikke bare fokusere på det vonde som skjer, men også se det nye, solidariske samfunnet som vokser fram, sier han til Klassekampen.

Komar er enig i at det allerede har skjedd vesentlige endringer. Hun sier at det likevel er vanskelig for henne å fokusere på det positive.

– Hver dag er et helvete. Det er vanskelig å se på alle som blir arrestert og hvordan myndighetene ødelegger kulturen vår, sier hun til KK.

Men hun trekker også fram solidariteten og samholdet fra fjorårets demonstrasjoner.

– Noen ganger kjennes det som om undertrykkelsen aldri vil ta slutt, forteller Komar. – Men det vil det jo. Jeg vet bare ikke hvor mange flere liv det vil koste.

Også PEN protesterer. I en pressemelding skriver PEN:

Norsk PEN, Svenska PEN og Dansk PEN protesterer mot den kritiske situasjonen for demokrati og ytringsfrihet i Belarus. Vi krever at myndighetene i Belarus snarest stopper angrepet på PEN Belarus, som nylig ble truet med nedstenging, og angrep på uavhengige stemmer i landet.


Ett år etter det manipulerte valget som startet protestbølgen i Belarus, er situasjonen verre enn noensinne. Det belarusiske regimet fortsetter den brutale undertrykkelsen både innenfor og utenfor landets grenser, og rapporter viser at mange av de fengslede har blitt torturert, og at flere har blitt drept. Den belarusiske menneskerettighetsorganisasjonen Viasna bemerker at over 600 av de internerte anses å være såkalte politiske fanger.
Vi krever en umiddelbar slutt på volden, forfølgelsen og arrestasjonene som ustanselig er rettet mot det belarusiske folk, samt løslatelse av alle forfattere, forleggere og journalister som er arrestert av regimet.

Kjersti Løken Stavrum, Norsk PEN
Jesper Bengtsson, Svenska PEN
Per Øhrgaard, Dansk PEN

Svjatlana Tsikhanowskaja. Foto: Jindřich Nosek (NoJin)

Støttemarkering

Belarusisk forening i Norge inviterer til en markering på Eidsvolls plass torsdag 12. august kl. 17:00. På markeringen blir det også et åpent møte med bl.a. Svjatlana Tsikhanowskaja.

Tsikhanowskaja var kandidat i presidentvalget i Belarus i 2020. Hun erklærte dagen etter valget at hun ikke anerkjente det offisielle valgresultatet og betraktet seg selv som valgets vinner. Senere samme dag leverte hun en klage på valgresultatet, men reiste i løpet av natten til nabolandet Litauen, antagelig under tvang eller sterkt press fra myndighetene.