Hvorfor ville du bli forfatter?
Det er det eneste jeg føler meg hjemme i. Jeg har studert en del og hatt ulike jobber opp gjennom årene. Å være i dem har alltid føltes som å måtte bære en kappe. Om morgenen trakk jeg pusten og tok på meg lærerkappen, lederkappen, osv. Som forfatter trenger jeg ikke det. Nå holder det å være meg.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Det er vanskelig å si hvor lesinga slutter, og skrivinga begynner. I oppveksten var jeg et sky, sjenert og observerende barn, men samtidig sulten på livet. Familien min var medlemmer av en pietistisk menighet der det meste var synd, også når det gjaldt litteratur. Jeg rømte fra strenge regler og kjedsomhet ved å dagdrømme, eller lese og skrive i smug.
Det handla ikke om å ville bli forfatter, det var bare noe jeg gjorde. Først som voksen forstod jeg at det gikk an, også med min bakgrunn, å ta skriving på alvor. Noen ganger ønsker jeg at jeg hadde skjønt det før og ikke gått den lange omveien inn i forfatterskapet. Andre ganger tenker jeg at jeg har gått den veien som var nødvendig og riktig for meg.
Hvilke forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
På grunn av de strenge grensene for hva jeg fikk lov å lese, både hjemme og på den private grunnskolen menigheten drev, slukte jeg alt jeg tilfeldigvis kom over. Etter hvert låste jeg døra til rommet mitt og hørte på Tid for bok på radioen. Jeg begynte også å besøke biblioteket uten å si noe til foreldrene mine.
Da jeg starta på videregående var det et gledesjokk å finne ut at vi der ble pålagt å lese ulike sjangere og forfattere. Jeg husker godt mitt første møte med dikt som Ord over grind av Halldis Moren Vesaas, Landskap med gravemaskiner av Rolf Jacobsen og Ønskediktet av Jan Erik Vold. De fikk meg til å forstå at i litteraturen kan alt skje. Kikkerten kan vendes innover eller utover. Språket kan sjongleres og lekes med, og stadig gi mening.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
I arbeidet med den første novellesamlinga mi, ble det påpekt at jeg har en forkjærlighet for «idet»: Idet han kommer inn i rommet, idet middagen er ferdig o.l. Det har jeg siden prøvd å være oppmerksom på.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Stryking kan være smertefullt hvis behovet kjennes ut som om det er påført av andre, men jeg stryker mye underveis, før jeg sender en tekst fra meg. Etter at redaktøren min har lest, er det ofte mer snakk om å pensle ut enn om å stryke.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg liker best å skrive med en gang jeg våkner, før noen tar kontakt eller snakker til meg. Siden det er begrensa hvor mye jeg rekker da, pleier jeg å skrive seinere på dagen også. Det går uansett sakte. Jeg er en sakte-skriver. Akkurat nå arbeider jeg med en tekst der jeg har starta nær kjernen og jobber meg utover i flere retninger. Jeg ser for meg at jeg skriver i en slags stjerneformasjon.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja, både skriving og lesing er en del av hverdagslivet mitt.
Hva liker du å lese?
Nå og da leser jeg en gammel klassiker, gjerne om igjen, ellers blir det mest samtidslitteratur. Jeg liker tynne bøker som er stramt komponert, men kan også sette pris på historier som breier seg over mange sider. Uavhengig av sjanger og lengde, er det avgjørende at boka treffer meg språklig og berører noe som kjennes viktig. Boka jeg nyligst leste ferdig (dvs. hørte som lydbok) er Løpe ulv av Kerstin Ekman. Den tror jeg kommer til å sitte i en stund.
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Jeg engasjerer meg mest på lokal- og fylkesplan, og er frustrert over hvor lite fokus politikerne i min hjemkommune har på litteratur. Vi ligger for eksempel på tilnærma jumboplass i landet når det gjelder antall kroner per innbygger som brukes til bibliotek. Jeg tror alt for mange i dag tenker på skjønnlitteratur og annen type kunst som pynten på kaka, i stedet for å innse at den er en helt nødvendig del av deigen. Hva slags åndsforlatt samfunn blir vi uten?
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Å få ta del i et litteraturfellesskap og å ha en fagforening som jobber for interessene til min yrkesgruppe.
Tone Myklebust har utgitt novellesamlingene Rutine ved varsling (2023) og Det stoppar ikkje her (2020), begge på Cappelen Damm.