– I Oslo har man såpass stort publikum at Litteraturhuset og Deichmann kan utfylle hverandre, sier Bjellås Gilje. – Men jeg tror Norge som kultur- og kunnskapsnasjon vil være bedre tjent med at bibliotekene i andre byer rustes opp både med offentlige midler, og midler fra forlag, stiftelser og andre private. Vi kan tenke nytt innen etablerte rammer i stedet for å lage nye litteraturhus. Dette er én måte å gi folkebibliotekene den sentrale møteplassfunksjonen som framheves i Bibliotekmeldinga. Et mulig unntak er Bergen, med mange sterke litteraturmiljøer. Der er planleggingen av et litteraturhus godt igang, og det høres ut til å bli et godt supplement til folkebiblioteket der – blant annet på grunn av utstrakt samarbeid nettopp med biblioteket.
Seminaret torsdag, med tema litteratur og språk, ble avholdt for å gi en redegjørelse for og motta innspill til Kulturløftet II – andre del av Trond Giskes storstilte satsning, der målet er å la 1 % av statsbudsjettet gå til kultursektoren innen 2014. Kulturministeren selv noterte flittig fra innleggene i sin blå notatbok, etter å ha innledet om framgangen og stortingsmelding 35, Mål og Meining, som han kalte "den viktigste meldingen i inneværende stortingsperiode". Den inneholder Regjeringens bud på en helhetlig språkpolitikk.
Men ifølge Aslak Sira Myhre er litteraturen det feltet som er lavest prioritert i Kulturløftet. Han talte varmt om biblioteket og lanserte begrepet "kulturens høyhastighetstog", før han foreslo å opprette flere filialer og bedrive mer oppsøkende bibliotek, som bokbuss, bokbåt og bokhelikopter! I tillegg til at man bør utvide suksessen med Litteraturhuset i Oslo og etablere tilsvarende hus i større byer og på mindre steder.
Det er dette siste utspillet Karianne Bjellås Gilje synes virker overilt. Hun tillegger ikke Aslak Sira Myhre å ville svekke bibliotekene på bekostning av nye litteraturhus, men hevder at det likevel vil bli realiteten dersom forslaget hans skulle gjennomføres.
– Dette landet har ikke folk nok til å ha litteraturhus i hver by, og jeg stemmer heller for å styrke bibliotekene kraftig, altså styrke de litteraturhusene vi allerede har, var hennes klare beskjed til kulturminister Trond Giske. – Sats på biblioteket som møteplass, og styrk sektoren med dyktige formidlere.
Til Forfatterforeningens hjemmeside refererer hun til Prosa og Dagbladets kåring denne våren av "Norges beste folkebibliotek". Tromsø gikk av med seieren, og Bjellås Gilje mener denne byen er et godt eksempel på en by som ikke bør arbeide for et nytt litteraturhus, men styrke innholdet i byens nye bibliotek. – I takketalen ved overrekkelsen av diplom og prispenger fortalte biblioteksjef Paul Henrik Kielland om nedskjæringer i innkjøpsbudsjett, og om knappe midler til formidling og arrangement. Det trengs kort og godt mye friske midler. Man kan også se på Tønsberg og Nøtterøys bibliotek, Lillehammer, Kongsvinger, Stavanger, Drammensbiblioteket. Disse bibliotekene fungerer på mange måter som litteraturhus allerede, men må styrkes. De forteller alle om knappe budsjetter, sier Bjellås Gilje.
Bibliotekene hun nevner har alle sentralt beliggende og forholdsvis nye bygg. Er det nødvendig for at bibliotekene får en ny giv og bli mer offensive i litteraturformidlingen?
– Det er klart at bygg og beliggenhet teller. Samtidig er det flott med bibliotek med en historie, men som evner å omstille seg. Det handler om å gi bibliotekene ressurser og selvtillit til å kunne fungere i en større målestokk. Vi har allerede mange av møteplassene, det gjelder å ruste opp og styrke formidlingen. Når bibliotekene opplever stadige kutt både til innkjøp og til formidlingen, blir det å ivareta primærfunksjonene det man makter. En kan tenke seg at biblioteket i tillegg til statlig støtte også bør søke midler fra bl.a. stiftelser, forlag og annet næringsliv. Fritt Ord er jo blant dem som allerede bevilger penger til formidlingarrangement i bibliotekene.
Hun understreker at biblioteket er for alle, og en av de få ikke-kommersielle møteplassene vi har i dag. Litteraturhuset i Oslo tar inngangspenger for flere av arrangementene, og selv om det også her er en lav terskel og et stort mangfold av publikum, så er det ikke kun en møteplass, men også en markedsplass. – Det er ikke noe galt i det, men jeg ønsker at så mange som mulig landet rundt skal inspireres til å lese masse skjønn- og sakprosa. Og da har jeg altså mer tro på radikal opprusting av folkebibliotekene, enn på oppretting av mange nye litteraturhus. Og om det skulle være nødvendig med skjenkebevilling på en litteraturkveld, så kan vel det også bevilges? mener Bjellås Gilje, som for øvrig ikke var alene om å framheve folkebibliotekenes sentrale plass på seminaret torsdag.