Aktuelt

Bokbransjens ansvar for litteraturen

Nå som bokavtalen har fått sin politiske velsignelse, forventer Forfatterforeningen at Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen tar språk- og litteraturpolitisk ansvar og utformer bedre abonnementsordninger enn dem…

photo1_4

Nå som bokavtalen har fått sin politiske velsignelse, forventer Forfatterforeningen at Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen tar språk- og litteraturpolitisk ansvar og utformer bedre abonnementsordninger enn dem vi har i dag.

 

Bokavtalen, som er en avtale mellom Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, regulerer slikt som fastprisperiode og skaffe- og leveringsplikt. Ett punkt i avtalen som er særlig viktig for forfatterne og leserne, er imidlertid ikke ferdig forhandlet, det gjelder abonnementsordningene. De bokhandlene som er med på ordningene i dag forplikter seg til å ta inn minst ett eksemplar av nyutgitte skjønnlitterære bøker påmeldt Kulturrådets innkjøpsordning. Det gir leserne tilgang til et stort utvalg bøker i deres lokale bokhandel og større valgfrihet når de skal kjøpe ei bok. Alle bøker kan selvsagt bestilles, men ved at bøkene er fysisk til stede, i butikken, øker sjansen for at leseren kan oppdage nye bøker og forfatterskap. Et av de viktigste poengene med bokavtalen er å sikre et litterært mangfold.

 

Abonnementsordningene er viktige for å kunne bygge ulike forfatterskap over tid. Et stort antall bokhandler med abonnement gir forfatterne en større garantert utbetaling per utgitt tittel. Dette gir forutsigbarhet og økonomisk rom som kan være avgjørende for å skrive nye bøker. Hvis 500 bokhandler har abonnement, kan det alene gi en inntekt til forfatteren på ca. 30 000 kroner. Dette er i det store bildet ikke et høyt beløp, men i en forfatterøkonomi kan det utgjøre 30 % av hva man tjener totalt på en utgivelse. Nedgangen i antall bokhandler med abonnement de siste åra har allerede ført til en større reduksjon i forfatternes garanterte minsteinntekt per utgivelse. Går antallet bokhandler med abonnement fra 480 til 280, utgjør det for forfatteren et inntektstap et sted mellom 10 000 og 15 000 kroner. Til sammenligning er dette omkring det en industriarbeiderlønn gikk opp med i fjor.

 

På kort sikt kan både bokhandel og forlag se på abonnementsordningene som en kostnad. På lang sikt er det en investering i norsk litteratur og norske forfatterskap.  Mange forfatterskap som er del av ordningene, er ikke forfatterskap som forlag og bokhandel tjener store penger på i dag. Etter hvert vil imidlertid mange av dem bli ikke bare litterært verdifulle, men også økonomisk verdifulle for bokbransjen.

 

Det er også viktig at bøkene i abonnementsordningen i større grad enn i dag, formidles og synliggjøres.  Forleggerforeningen må utarbeide et godt informasjonssystem for hvilke bøker som inngår i ordningen. Det bør kunne organiseres årlige seminarer for bokhandlere med abonnement, der de får utfyllende informasjon om et langt bredere utvalg av bøker enn de får på de enkelte forlagenes informasjonsmøter. Bokhandlerne mottar et stort antall titler hvert år, og få bokhandler legger opp til at de ansatte kan bruke arbeidstid til å orientere seg i hva som kommer ut. Det sier seg selv at det er vanskelig å formidle bøker en ikke kjenner til. Partene i bokavtalen kan også lett knytte helt konkrete formidlingsopplegg til abonnementsordningene. Det er små grep som skal til for å formidle en større bredde enn det mange bokhandlere og forlag gjør i dag.

 

Forfatterforeningen forventer at de nye abonnementsordningene utformes slik at det blir attraktivt for alle medlemmer av Bokhandlerforeningen å tegne abonnement. I dagens bokavtale omfatter det minste abonnementet alle skjønnlitterære voksen- og barnebøker som meldes på innkjøpsordningen. Vi forventer at alle medlemmer av Bokhandlerforeningen som et minimum tegner et slik abonnement. Det omfatter bare ca. 500 titler i året. Vi er klar over at ikke alle disse bøkene er lettsolgte, men det er viktig å huske på at bokhandelen for disse bøkene får svært gode kjøpsbetingelser fra forleggerne, og at en stor del av disse bøkene er titler de uansett ville ha bestilt og fått solgt.

 

Når nå en større og større del av boksalget skjer gjennom netthandel, og leserne i større grad enn tidligere orienterer seg i litteraturen på nett, bør det knyttes egne formidlingsopplegg i netthandelen til bøkene i abonnementsordningene. Disse bøkene er de samme som Kulturrådet og bibliotekene arbeider for å styrke formidlingen av, så muligheten for et samarbeid med flere aktører er åpenbar.

 

Forfatterforeningen ser fram til at nye og gode abonnementsordninger kommer på plass fra januar 2015. Vi har i dag sendt over konkrete forslag til Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen på dette feltet og regner med at de tar sitt kulturpolitiske ansvar på alvor.