Bokhandelens forfatterstipend skal gå til forfattere i etableringsfasen. Juryen består av Forfatterforeningens litterære råd.
– Dette er tre forfattere vi håper å høre mer til i årene som kommer. Stipendene er ment som en motivasjon til å fortsette skrivingen, sier Elin Øy i Bokhandlerforeningen.
Erlend Skjetne (f. 1988) fikk Bokhandelens forfatterstipend på 200.000 kroner. Skjetne kommer fra Melhus og arbeider med norskopplæring for flyktninger. For diktsamlingen Skare (2019) ble han nominert til Tarjei Vesaas’ Debutantpris.
Ida Fjeldbraaten (f. 1984 i Fredrikstad) fikk Bokhandelens forfatterstipend på 60.000 kroner. Hun er kreativ leder i reklamebyrået Hausmann og markedssjef i småforlaget Teori & praksis. Hun har også hatt tekster med i antologien Signaler.
Ingrid Nielsen (f. 1968) bor og arbeider i Stavanger. Hun fikk Bokhandelens forfatterstipend på 60.000 kroner. Hun debuterte som forfatter i 2016 med diktsamlingen Hemmelig, men aldri som en tyv.
JURYENS BEGRUNNELSER
Erlend Skjetne
Bokhandelens stipend på kr. 200.000,- tildeles i år Erlend Skjetne. Han er født i 1988 og kommer fra Melhus i Trøndelag.
Skjetne debuterte i 2019 med diktsamlingen Skare, fine, klassiske dikt som handlet om kjærlighetens kår, men hvor også naturen var tydelig til stede i form av et konkret og sanselig nord-norsk landskap. Boken ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris.
Allerede året etter, i 2020, kom så forfatterens første roman, Kleda er gjennomvåte, en oppvekstroman fra Melhus, forfatterens egen hjembygd. Sammen med sin yngre bror, og etter hvert også en halvsøster, vokser hovedpersonen Daniel opp under mildest talt kaotiske forhold. Faren, som er aktiv i pinsemenigheten og utrettelig i sitt arbeid for å hjelpe vanskeligstilte, finner seg en ny kone, Alina, fra Romania. Det er ikke et lykkelig valg. Familielivet blir preget av krangling og bråk, og av farens, etter hvert også Alinas, stadig dårligere psykiske helse. Resultatet er depresjoner, vrangforestillinger og tvangsinnleggelser. Det en reise mot undergangen som avdekkes i romanen, med selvmordet som uavvendelig endestasjon.
Kleda er gjennomvåte er skrevet i et presist, gjennomarbeidet og, når det er på sin plass, poetisk språk. Komposisjonen er mangfoldig og sammensatt; fortellingen beveger seg ubesværet gjennom tid og rom. Selv om mesteparten av boken fortelles fra Daniels synsvinkel, suppleres denne stadig av andre typer tekster, saklige politirapporter, epikriser og offentlige dokumenter, samt noen brokker, Fra lovboka, som unndrar seg kategorisering. Grepet fungerer ypperlig. Det som kunne blitt kaotisk, blir i stedet mangetydig, interessant og rett og slett spennende.
Men det mest imponerende ved denne romanen er at den, på tross av sin nitriste tematikk, på forunderlig vis også klarer å være vakker og til og med morsom. Det skyldes at selv om Erlend Skjetne har et klart, tidvis nådeløst blikk for menneskelig svakhet og dårskap, så har romanen en humanistisk grunntone. Samme hvor håpløse, livsudugelige, til og med slemme romankarakterene hans er, ender leseren opp med en slags forståelse, og derfor også med en motvillig sympati, for dem.
Med Kleda er gjennomvåte har Erlend Skjetne skrevet en trist, vakker, vittig og dypt menneskelig roman av usedvanlig høy kvalitet
Ida Fjeldbraaten
Ida Fjeldbraaten Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss
Ida Fjeldbraaten, født 1984 i Fredrikstad, tildeles Bokhandelens forfatterstipend på kr. 60.000,-.
Det er ikke ofte at et så ettertraktet og prestisjefylt stipend tildeles en debutant, men med romanen Jerv som utkom i 2020, viser Ida Fjeldbraaten at hun fortjener det.
Hovedpersonen i Jerv er en navnløs ung jente. Hun lever på institusjon, har autistiske trekk og fungerer dårlig med andre mennesker. Etter som fortellingen skrider frem kommer hennes overskridende, av og til sjokkerende voldelige adferd, tydelig til syne. Men jenta har også en jobb, hun er renholdsarbeider i en dyrepark og identifiserer seg lettere med dyrene enn med menneskene, særlig med en jerv hun kaller Fillefransen. Og nettopp denne jerven, sulten, skadet og i ferd med å bli utstøtt av flokken, er det som innehar romanens andre stemme.
Det er et originalt og interessant grep som lar oss se hvor lite som under gitte omstendigheter skiller menneskene fra dyrene. Under et ytre lag av sivilisasjon finnes andre og mørkere sannheter, begjær, grusomhet og forakt for svakhet, men det tar tid før leseren forstår hvordan det står til i romanens univers. Vi opplever alt gjennom jentas naive, forvirrede blikk og hjelpeløse språk. Hun registrerer at ting endrer seg, at personalet på institusjonen uteblir, at dyrehagen stenger og at dyrene mangle mat, men hun forstår ikke hvorfor. Langsomt avdekkes at samfunnet rundt henne er i ferd med å gå i oppløsning. Hvorfor det skjer, forblir like skjult for oss som for hovedpersonen, men konsekvensene blir snart sjokkerende tydelige.
Ida Fjeldbraaten har med Jerv skrevet en tankevekkende, av og til forstyrrende, men definitivt god debutroman.
Ingrid Nielsen
Ingrid Nielsen tildeles Bokhandlernes forfatterstipend på kr. 60.000,-. Hun ble født i 1968, og bor og arbeider i Stavanger. Ingrid Nielsen debuterte i 2016 med den vellykkede og kritikerroste diktsamlingen Hemmelig, men aldri som en tyv. Samlingen har form av en syklus, diktene følger årstidenes skiftende rytme, fra Mikkelsmesse, via vår, sommer og høst, tilbake til vinterens snøfall.
I 2020 fulgte så nok en diktsamling, Den andre Jakobsstigen.
Ingrid Nielsen bruker ikke brede penselstrøk for å skissere opp livets store spørsmål, allikevel er det en stille autoritet i diktene hennes som vitner om en poet som er trygg på seg selv. Diktene er form for nærlesing av livet, de går ofte tett på, navngir og beskriver, enten det er det svarte blunket i et ekornøye, eller den lille blomsten som kalles Fjellflokk, også kjent som Jakobsstige. Noen av diktene er ekfraser, beskrivelser av for eksempel en altertavle, andre tar utgangspunkt i minner fra en reise eller et sykehusopphold.
Kristendommen som myte, håp eller tro er et stadig tilbakevendende tema i diktene, slik det også fremgår av boktitlene. Det samme er drømmen. Diktene er fulle av drømmevarsler, kanskje derfor er det tidvis noe vagt truende i Ingrid Nielsens poesi, noe som nesten, men ikke helt kommer til syne under overflaten.
Ingrid Nielsens dikt er språklig varierte og sikre, men det er ikke først og fremst de slående bildene eller de poetiske frasene som gjør dem minneverdige, det er hennes evne til å skrive frem det som knapt lar seg fange av språket, men som vi som lesere allikevel kjenner oss igjen i.