I gamle dager het det seg at det viktige for ei bok om den skulle nå ut ikke var å bli antatt i forlagsredaksjonen, men i markedsavdelingen – altså at markedsavdelingen ville satse på tittelen. Nå er ikke dette nok lenger, ei bok må bli antatt av bokhandlerkjedene om den skal nå ut utafor kretsen av spesielt interesserte.
Nå er det den tida på året da noen sitter og bestemmer hva vi skal lese til høsten, altså hvilke bøker som skal profileres i stabler og utstillingsvinduer i bokhandlene. Det foregår på den måten at forlagenes markedsavdelinger møter bokhandlerkjedene og prøver å overbevise dem om at de må kjøpe inn deres titler. Utsilingen er allerede da i gang, for det sier seg selv at forlagene ikke kan presentere alle sine titler like godt og fristende i løpet av et slikt relativt kort møte. Derpå skal det forhandles om rabatter, for de bøkene bokhandlene vil satse på, krever de også store rabatter på fra forlagene – et incitament til bokhandlene, selvfølgelig, om å selge flest mulig av de titlene fordi det er dem de tjener mest penger på.
I gamle dager het det seg at det viktige for ei bok om den skulle nå ut ikke var å bli antatt i forlagsredaksjonen, men i markedsavdelingen – altså at markedsavdelingen ville satse på tittelen. Nå er ikke dette nok lenger, ei bok må bli antatt av bokhandlerkjedene om den skal nå ut utafor kretsen av spesielt interesserte.
Hittil har det vært tre kjeder forlagene har kunnet gjøre seg lekre for, nå er det altså bare to igjen. Hva det i praksis vil bety, er det selvfølgelig for tidlig å si noe om, men det er ikke en veldig dristig tanke at det ytterligere vil forsterke konsentrasjonen om noen få titler. Så kan man enda en gang minne om at bokbransjen er en verna bransje og at begrunnelsen for det vernet er en samfunnskontrakt om at bransjen skal sørge for et bredt og variert tilfang av litteratur til publikum.
Som forbrukere kan vi, i hvert fall de av oss som bor i Oslo, bidra til bredden ved å handle på kjedeuavhengige bokhandler, som Tronsmo, Bislett bok og Sagene bokhandel.
Håvard Syvertsen er forfatter og oversetter, og styremedlem i DnF. Denne teksten skrev han som forfatter, ikke styremedlem, og publiserte den første gangen på sin egen Facebook-side.