Meningsmålingene viser så langt et klart rødgrønt flertall etter høstens stortingsvalg. Politiske kommentatorer understreker videre at det er usannsynlig at Høyre og støttepartiene vil vinne regjeringsmakten for tredje gang på rad.
Nå i mars er Arbeiderpartiet og Senterpartiet de to mest sannsynlige samarbeidspartiene i en eventuell ny regjering, men også SV og Rødt trekkes frem i sammenhengen.
Alle de fire partiene er for boklov.
Arbeiderpartiets kulturpolitisk talskvinne Anette Trettebergstuen bekrefter overfor DnFs nettside at partiet vil gjenoppta arbeidet med boklov hvis de overtar regjeringsmakten til høsten.
Trettebergstuen har tung ballast som kulturpolitiker og kan ikke utelukkes som en potensiell kulturminister.
Også Arbeiderpartiets mest sannsynlige samarbeidspartner, Senterpartiet, støtter boklov.
Senterpartiet har signalisert at de ikke er interessert i et regjeringssamarbeid med SV.
I Senterpartiets nye programforslag står det ikke spesifikt noe om boklov. I stedet fremheves det en styrking av de litteraturpolitiske virkemidlene. Men på direkte spørsmål svarer partiets kulturpolitiske talskvinne, Åslaug Sem-Jacobsen:
– Vi i Senterpartiet er positive til å gjeninnføre bokloven. Jeg har i hele denne perioden vært positiv til, og argumentert for, å få på plass igjen loven, sier Sem-Jacobsen til DnFs nettside.
SV er også for boklov. I programkomiteens forslag til arbeidsprogram 2021–2025 heter det at partiet vil «innføre en boklov for å sikre videreføring av fastpris på bøker og sikre distribusjon over hele landet».
– SV støtter så klart boklov, og vil jobbe for å få det på plass igjen med et nytt flertall på Stortinget, sier kulturpolitisk talsmann Freddy André Øvstegård til DnFs nettsted. – Bare angrepene fra Konkurransetilsynet mot bokbransjen er grunn i selv. I tillegg blir det ekstra viktig nå som det vokser frem nye aktører på siden av litteratursystemet som kan utfordre de gode ordningene vi har for litteraturen i Norge.
Partiet Rødt vedtok på landsmøtet i helgen å støtte innføringen av boklov. Partiet vedtok følgende i sitt nye arbeidsprogram: “Innføre boklov for å sikre tilgang på, og bredde i den norske litteraturen.”
Bokbransjen og organisasjonene støtter boklov
Bokbransjens organisasjoner er glade for partienes støtte til bokloven.
DnF-leder Heidi Marie Kriznik sier:
– I den norske bokloven fra 2013, som ble vedtatt og skrotet i løpet av ett og samme år, heter det i formålsparagrafen: «Formålet med denne loven er å legge til rette for bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur, samt god tilgjengelighet for alle i Norge. Målet er å ivareta forfatter- og leserinteresser og legge til rette for et mangfold av aktører. Loven skal bidra til å fremme kultur- og kunnskapsformidling, og styrke skriftkultur og norsk språk i begge målformer.» Det er klart vi vil ha en slik boklov! Og kall det gjerne en litteraturlov, hvis det er et mindre belasta ord etter skrotinga av bokloven. Hvorfor vil vi ha en lov? Jo, blant annet fordi en lov vil sidestille og gi forfatterne samme mulighet til å påvirke bransjens rammevilkår, motsatt av dagens avtale som er en avtale mellom bokhandlerforeningen og forleggerforeningen. Fastpris er kjernen. Og en lov vil forplikte alle forlag til fastpris, også de forlagene som ikke er medlem av Forleggerforeningen. En regulering må tillate rettighetshaverne å framforhandle kollektive avtaler med utgiverne, kollektive avtaler er viktigere enn noensinne. Loven må også inneholde bestemmelser om litteraturabonnement og en lengre fastprisperiode enn dagens, og en fastpris som likestiller alle titler og formater. En lov må dessuten utformes sånn at spredning og formidling av alle typer bøker styrkes sammenligna med dagens situasjon. I forbindelse med behandlinga av bokloven i 2013, sa Aps Gunn Karin Gjul fra Stortingets talerstol noe som absolutt er verdt å sitere: «En boklov tar ikke for seg alle sider ved det norske samfunnet som en grunnlov gjør, den tar likevel for seg en av de viktigste forutsetningene for demokratiet vårt, nemlig språket. Den legger rammene for hvordan vi skal utvikle språket og skape litteraturen i framtida.» (Stortinget 17. juni 2013, sak 22).
– En ny boklov må selvfølgelig justeres i forhold til dagens situasjon, og tilpasses til å omfatte alle bokformat, og ulike salgskanaler, presiserer Kriznik.
Også Forfatterforbundets leder Eystein Hanssen støtter boklov, men påpeker at ordlyden i den tidligere foreslåtte bokloven, er utdatert.
– Etter Forfatterforbundets skjønn er det viktigste med en slik lov å regulere omsetning av alle typer litteratur nøytralt og objektivt, og å sikre forfatterne (opphavene) rimelig og ufravikelig honorar for kommersiell utnyttelse av sitt opphavsverk, sier Eystein Hanssen til DnFs nettside. – Loven må likestille alle publiseringsformer, også verk som ikke utgis på tradisjonelle forlag eller som utgis av forfatteren selv, og forhindre at enkelte ledd/aktører bygger opp uforholdsmessig markedsmakt. Loven må også ta opp i seg at digitale plattformer er i ferd med å ta over som den største kanalen for konsum og distribusjon av litteratur.
Han legger til at han ønsker at bokloven også bør medvirke til pluralisme på forleggersiden. – Det er for få mellomstore forlag i Norge, sier Hanssen.
Også Norske Barne- og ungdomsbokforfattere støtter boklov. NBUs nylig avgåtte leder Taran Bjørnstad formulerer støtten slik:
– NBU mener at en boklov er et nødvendig og riktig redskap for å regulere norsk bokbransje i lys av kulturpolitiske hensyn. Det er behov for en boklov som hensyntar den teknologiske og digitale utviklingen (strømming og berikede bøker i abonnementsordninger) i bokbransjen, og som sikrer og ivaretar mangfoldet i litteraturen og forfatterne også her. Det er også viktig å se på utviklingen i brukermønster og behov hos publikum når en ny boklov skal diskuteres. Vi tenker spesielt på fastpris-ordning for alle nye formater, om det bør revurderes for å imøtekomme utviklingen til det beste for både leserne og kunstnerne. Bokloven må forholde seg til at ulike type utgivelser opererer i ulike markeder – med forskjellig logikker og behov. En boklov er nødvendig og ønsket – som evner å ivareta kulturpolitiske hensyn samtidig som den peker fremover.
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening slutter seg til støtten.
NFFOs generalsekretær Arne Vestbø sier at NFFO i utgangspunktet mener at en boklov er riktig virkemiddel, ikke minst for å sikre at kulturpolitiske hensyn veier tyngst når det gjelder hvordan myndighetene skal forholde seg til bokmarkedet.
– Men det er viktig at innholdet i loven vurderes nøye, slik at den faktisk virker slik den bør. Så må den også forholde seg til at ulike typer bøker opererer i ulike markeder. Per i dag har for eksempel ikke læremidler for grunn- og videregående skole fastpris – skal det fremdeles være sånn? sier Vestbø til DnFs nettside.
Forfatterorganisasjonene er ikke alene om å hilse en boklov velkommen. Også forleggerne og bokhandlerne er for boklov.
– Spesielt vil regulering av fastprisen være viktig, påpeker Heidi Austlid, administrerende direktør i Den norske Forleggerforening.
Austlid mener det er viktig å få diskutert innholdet i en ny boklov skikkelig.
– Mye har endret seg siden forrige runde, minner hun om. – Dog er det ingen tvil om at fastprisen vil være avgjørende for å skape robuste rammer for å skape og spre litteratur, også i møte med global konkurranse.
Ved å regulere fastpris for allmennmarkedet lister hun opp følgende punkter som hun vil sikre:
- lik tilgang til en stor bredde litteratur til samme pris i hele landet
- ta vare på og utvikle det norske språket og samfunnsdebatten
- gi mulighet for at flere stemmer lykkes som forfattere
- sikre bredde i utgivelser i ulike format
- skape stabile, forutsigbare og like vilkår i det norske markedet i møte med global konkurranse og digitale forretningsmodeller
– Arbeiderpartiet er gode på litteraturpolitikk i sitt nye partiprogram, mener Austlid, – og så har vi en felles jobb å gjøre overfor alle partiene inn mot valget.
– Bokhandlerforeningen mener fastprisordningen er et viktig litteraturpolitisk virkemiddel, uavhengig av om det er lovfestet eller gitt ved unntak fra konkurranseloven, sier konstituert direktør Elin Øy i Bokhandlerforeningen.
Kulturdepartementet ønsker ikke å kommentere en hypotetisk sak, men det ligger i kortene at såpass mye har skjedd i bokbransjen siden 2013 at den gamle lovteksten må fornyes og at forslaget til lovtekst må ut på ny høring.