Høringsutkastet til boklov foreslår en helt ny fastprisinnretning som risikerer å slå beina under fastprisens formål.
Nesten alle vestlige land i EU har innført en boklov. Regjeringen var raskt ute med ønsket om å innføre en boklov også i Norge. Det verdsetter vi. Viktig er det også at forfatter- og leserinteressene er nedfelt i lovens formålsparagraf. Dersom det ikke er mulig å leve av å være forfatter i Norge, vil heller ikke leserne få tilgang til det brede utvalget av kvalitetslitteratur som er nødvendig for å opprettholde og utvikle norsk språk og demokrati. Vi stiller oss derfor undrende til at lovforslaget samtidig innebærer en mulig forverring av forfatternes og bokas kår ved å forkorte dagens fastprisperiode.
I høringsnotatet foreslås fastprisperioden å være 12 eller 18 måneder, i tillegg foreslås det to nye innretninger av fastprisordningen, rullerende fastprisperiode og fastprisperiode knyttet til tittel. En rullerende fastprisperiode har Forfatterforeningen tatt til orde for i mange år, for den vil følge bokas utgivelsesdato og ikke utgivelsesår som i dag og gi de ulike utgivelsene like lang fastpris. Men fastprisperiode knyttet til tittel vil ikke likebehandle formatene (innbunden, lydbok, ebok, pocket) og er en utfordrende modell som kan svekke litteraturpolitikken.
Høringsfristen på forslaget til boklov er 18. november. I høringssvar som nå foreligger er det mange som melder ønska lengde på fastpris på bøker, men knapt noen kommenterer innretningen. Det er påfallende all den tid forslaget til boklov legger frem en helt ny fastprisinnretning som heller ikke er spesielt redegjort for i høringsnotatet.
Av alle bøker som selges er rundt 70 prosent i fripris. Men det er fastprisen som sikrer forutsigbarhet for aktørene på feltet. Samtidig sikrer den et bredt boktilbud til leseren over tid, også for bøker med lavt salgspotensiale, i et mangfold av salgskanaler. I tillegg er det slik at når salg av innbundet førsteutgivelse stanser opp, så kan en nå nye lesere, med de billigere pocketversjonene. Det åpner opp for mersalg av nye format og muligheten for store volum for de forfatterne med større salgspotensiale. Denne dynamikken legger med andre ord til rette for flere markedssegmenter; det er også god litteraturpolitikk.
I dagens bokavtale vil hvert format utløse en ny fastprisperiode, og fastprisen gjelder i utgivelsesåret og frem til og med 30. april året etter. Det gir en bok utgitt i februar femten måneders fastpris, mens en bok utgitt i november bare vil ha seks. Dette vil den foreslåtte rullerende fastprisperioden gjøre noe med, siden denne da vil starte når boka blir utgitt. Slik vil alle forfattere ha fast royaltygrunnlag i likt antall måneder. Det er bra, og Forfatterforeningen er glad for at regjeringen, med denne innretningen, deler vårt syn.
Men så er det den andre modellen som vil kunne slå beina under dette, for når fastprisperioden løper fra første bokformat utgis, og alle formater går over i fripris samtidig, vil særlig pocket – men også øvrige format som lydbokutgivelser – kunne få en kortere fastprisperiode. Selv med 18 måneders lengde, vil denne modellen kunne gi kortere fastprisperiode enn i dag. Maria Navarro Skarrangers siste bok, Emily forever, hadde til sammen 20 måneder fastpris på pocket og innbunden, mens Tore Renbergs bok Assalamu Aleikum hadde til sammen 19 måneder fastpris. Det viser at forslaget til omlegging av fastprisordningen, slik den foreslåtte bokloven legger opp til, vil bety reduksjon av fastprisperioden for mange bøker. Og at en fastprisperiode per verk på 12 måneder vil innebære en betydelig svekkelse av dagens litteraturpolitikk.
Norge har i dag en av de korteste fastprisperiodene i Europa, noe departementet selv påpeker i høringsnotatet. Ny foreslått modell vil som vist over kunne føre til enda kortere fastpris.
I dag har de ulike formatene stor variasjon i fordeling av bokkrona. Men den nye innretningen regjeringen foreslår lar det være opp til forlagene å bestemme fastprislengde for hvert enkelt format. Vi frykter at salget vil flyttes over på format der forfatters del av bokkrona er lavere. Det sier seg selv at når verket har en samlet fastprisperiode, vil tidspunktet for hvert enkelt format bli en større del av forlagets økonomiske vurderinger.
Forfatterforeningen er skeptisk til om en ny fastprisinnretning vil bidra til å oppnå lovens formål. Forfattere er blant yrkesgruppene som kommer dårligst ut på levekårsundersøkelser. Når vi først skal få en boklov må den ikke forverre situasjonen for forfatterne den er ment å ivareta. Høringsnotatets utsagn om at en lengre fastprisperiode gir forfatterøkonomien bedre beskyttelse, er riktig. Men løsningen regjeringen legger opp til, kan i praksis bety det motsatte.