Morgenbladet
Bjarne Riser Gundersen. Er det relevant å sammenligne (Nordahl) Grieg med Knut Hamsun når det gjelder forholdet mellom politikk og litteratur?
Edvard Hoem: Jeg ville ikke gått god for en sånn sammenstilling. Ulike totalitære bevegelser kan selvfølgelig ha parallelle trekk, men i mitt verdensbilde er det fortsatt en avgrunnsdyp forskjell mellom den sosialistiske og den fascistiske drømmen.
Ane Farsethås: Drømmen om en alternativ politisk litteratur lever. Men hvor produktivt er det å lese Min kamp politisk?
Hun svarer seg selv i siste avsnitt av artikkelen "Trassig og kontrær": Det politiske i Min kamp har ingen retning, ingen klarhet, ingen
Klassekampen, 26. november
Jan Erik Vold: Det døde 500 nordmenn som følge av denne dagen (26. november). Det er ingen bagatell, men likevel utgjør dagen et svart hull i norsk historieforskning.
Astrid Hygen Meyer: (Men) jeg ser styrken i verket et annet sted enn i det politiske. Og da faller jeg stadig tilbake på et syn på verket som "et prosjekt for selvinnseikt", slik Jan Kjærstad har formulert det i den korteste oppsummeringen av Min kamp som gir mening.
JEV: Vi vil framstå som helter. Men det går ikke an å strø sand over det hele. Norge er et av de landene i Europa hvor den største andelen av jødene ble myrdet. Hvordan kan nordmenn være med på å arrestere nordmenn?
☆
Kristine Næss: Er jeg kanskje holdningsløs? Hva vil det egentlig si å ta stilling? Hvorfor skal visse meninger, visse varer og visse virkelighetsbeskrivelser framstå, om ikke som det eneste, så i alle fall det beste alternativet? Hva slags oppskrudd (menings)økonomi er det vi lever i?
KN: Å innta en holdning er å finne tanker med hold i. Et annet spørsmål er hvorfor det er viktig å ha holdninger.