Dagsrevyens dekning av energirelaterte saker den siste uka (handler) i stor grad om å rehabilitere norsk olje- og klimapolitikk. 26. november fikk Hydro- sjef Svein Richard Brandtzæg nærmest uimotsagt advare mot for sterke krav om klimakutt på hjemmebane, skriver Lirhus. Les flere spørsmål som norske forfattere stiller seg, og svarene som de gir seg. Fra uke 50 presenterer vi forfatterere som tar praten med seg selv – i avisspaltene:
(Agnar Lirhus (Foto: Oktober Forlag))
Morgenbladet, fredag 16/12
Eivind Tjønneland: I selvportrettet må maleren fremstille seg selv fra utsiden som et objekt. Det har blitt en klisjé å si at han dermed ikke kan være «identisk» med seg selv. Men hva så? Eivind Tjønneland svarer seg selv: Munch ville bak masken ved å skrelle uttrykket ned til beinet slik at det vesentlige kom frem. Kunsthistorikeren Itzhak Goldberg snakker om en selvbiografisk besettelse. Hans Jæger krevde at bohemen skulle skulle skrive sitt liv. Munch malte det. Jæger ble glemt etter at skandalen og sladderen rundt nøkkelromanene forsvant. Munchs selvportretter lever fort- satt. Hvorfor? Bildene avbilder ikke bare Munch, men viser frem selve fremstillingsperspektivet, hevder Goldberg.
Bokmagasinet (Klassekampen), lørdag 17/12
Jon Øystein Flink spør seg selv (om boka "Kjøtt"): Kan man forestille seg en mer primitiv låt enn Kjøtts «Primitiv»? Jon Øystein Flink svarer seg selv: Nå kan man kanskje innvende at tekstlinjer som «Pappa fåkke reisning, mamma fåkke sove/ Begge spiser piller/ Urbane problemer/ Urbane problemer/ Urbane problemer/ ai ai ai så leit, så leit» ikke har all verdens dybde i seg. Men her handler det ikke alltid om lyrisk dybde, men om å se hver enkelt låt som en vellykket sammenstilling av musikk, framføring og tekst.