På sitt årsmøte diskuterte forfatterklubben for Gyldendal, Tiden og Kolon hvordan man unngår at bøkene lider drukningsdøden så snart de er utgitt. I likhet med de andre forfatterklubbene har man gått i tenkeboksen i forhold til hvordan forfatterne kan hjelpe forlagene med å lansere bøkene. Les blant annet om forslag til en lanseringsbank i referatet fra deres årsmøte.
Referat fra møte i Gyldendal, Tiden og Kolons forfatterklubb,
Rådhusgata 7, Oslo, 20.08.09
14 forfattere hadde i forkant av Gyldendals høstfest møtt fram til en uformell samtale om ting som opptar oss i disse tider. Her er en sammenfatning av det som ble sagt og ytret:
1. Initiativet med å bruke Gyldendalhuset til ulike temasamlinger på kveldstid er svært positivt, og må fortsette. Det er opp til oss som forfattere å sørge for innspill, og vi må engasjere oss i det vi ønsker skal finne sted der. Eksempelvis filmkvelder (forfattere velger og presenterer film), litterære seminarer, boklanseringer, bransjekvelder med foredragsholdere fra ulike deler av boklandskapet, åpent hus med opplesninger og lanseringer, fagdager med ulike typer skolering m.m. Disse arrangementene kan både sørge for at vi får en nærhet til utviklingen i bransjen, samt at vi blir bedre på det vi ønsker å utvikle i vårt eget arbeid, blir inspirert av andres erfaringer, og dessuten er det en verdi i seg selv å samle forfatterne i et miljø rundt selve huset og forlaget, noe vi tror vil tjene både forlag og forfattere.
Det er også registrert store forskjeller ved måten forlaget stiller med infrastruktur på under disse arrangementene. Noen ganger er de forbilledlig på plass med hjelp til det som trengs, mens de andre ganger glimrer med sitt fravær. Dette bør kunne formaliseres og forbedres.
2. Forlagenes strategi for å selge bøkene våre er et hett tema. Mange forfattere opplever at forlagene er veldig gode samarbeidspartnere helt fram til det punktet hvor boka ankommer Forlagssentralen. Der blir dessverre altfor ofte en altfor stor del av opplaget liggende til det blir fjernvarme på Grønmo halvannet år seinere. Tendensen er klar: Bokhandlene selger bøker som aldri før, men antallet titler som selger mye blir stadig færre. Det har oppstått et stort sjikt av anonymiserte forfattere som skriver gode bøker som ikke når fram til sine potensielle lesere.
Hva kan gjøres for å rette på dette? Mange opplever forlagene som veldig deterministiske og maskinmessige på dette punktet: Dersom ei bok ikke oppfyller bestemte dagsaktuelle krav til medienes interesse for forfatteren – det er ikke lenger nok å skrive god litteratur hvis man ikke er en "interessant" person – er det lite eller intet man kan gjøre for å selge den. Men er dette virkelig den hele og fulle sannhet? Er forlagene og bokhandlene våkne nok for de små og store bevegelsene som faktisk følger i kjølvannet av de fleste bokutgivelser, og klarer de å utnytte og forsterke de momentene som genereres ved for eksempel gode kritikker, tildelinger av litterære priser, samt allehånde medvirkning på begivenheter som kan løfte et forfatterskap en lille smule fram fra språklaboratorienes mørkelagte reagensrør? Dersom vi snorker videre og godtar at det ikke finnes løsninger på dette uføret, har vi selv blitt en del av denne deterministiske tankegangen. Vi må derfor holde et kontinuerlig fokus på denne problematikken, som er en av de aller viktigste vi står overfor i dagens bransjesituasjon.
En måte å angripe dette på reint praktisk, er å samle forfatternes egne erfaringer i en egen lanseringsbank: Har noen gjort positive erfaringer og kommet opp med gode ideer som de har lyst til å dele med andre? Dette kan være alt fra kreative lanseringsfester, strategier for informasjonsflyt til spesielt håndplukkede mottakere med potensiell interesse for akkurat denne utgivelsen, samt ulike typer geriljamarkedsføring av original og nyskapende karakter som slett ikke må koste en formue. En tilstedeværende forfatter fortalte om en tredobling av salget etter at han gikk til et mindre forlag som tenkte markedsføring i helt andre baner enn de tre store. Er det tilfeldig? Vi må forsøke å spille inn ideer og sortere initiativ; slutte å tenke at ordet bokutgivelse er synonymt med drukningsulykke. Dessuten ble det foreslått å lage et utvidet lanseringsskjema – ei liste med punkter som må gjennomføres av forlag og forfatter ved hver utgivelse. Dette kan være med på å synliggjøre hvilke valg forlaget tar i forbindelse med en utgivelse. Ideelt sett er det jo intet motsetningsforhold mellom bestselgere og smalhanser: Det bør, skal og må være plass til begge.
3. Anne refererte til slutt fra spørreundersøkelsen omkring temaet under punkt 2 over, som ble sendt ut til et stort antall norske forfattere tidlig i juli. Av de 132 forfatterne som sorterer under GylTiKo-paraplyen var det etter hvert 25 stykker som svarte, hvilket ikke er overveldende, men heller ikke dårlig. Den viste noen variasjoner med hensyn til de ulike forlagene, men hovedlinjene er klare: Forlagene har gjerne store forventninger til tekstenes kvaliteter, men bare middels ambisjoner og knapt nok det når det gjelder salg. Se ellers argumentasjonen som er gjengitt ovenfor.
Referent:
Øivind Hånes