Årets hederspris fra Brage-juryen ble tildelt Ingvar Ambjørnsen.
Bragejuryen sier: «Årets hederspris går til en person som på litteraturens vegne har markert seg som en uredd skikkelse.»
Hedersprisen tildeles personer som har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur.
Selv var han for redusert til å reise fra Hamburg for å motta prisen, men hans kone Gabriele Haefs mottok hedersprisen på Ambjørnsens vegne.
– Jeg er bare sendebud, sa hun. – Jeg skal hilse masse fra Ingvar, som sitter hjemme og ikke kan reise for å ta i mot prisen. Jeg skal ta den med hjem til ham – og han takker dere alle, særlig alle dere lesere som har vært begeistret for hans bøker i 40 år nå. Tusen takk, sa Gabriele Haefs.
Til VG sier hun at hun er glad for at hun kunne reise.
– Jeg er glad for at Ingvar akkurat nå er i såpass form at jeg kunne reise uten å bekymre meg. Man vet aldri med denne sykdommen, sier Haefs som vet Ambjørnsen setter stor pris på kveldens heder:
– Jeg tror han egentlig trodde at det ikke var flere priser å vinne, og jeg vet at han er fryktelig glad for dette. Og så var det så fint å kjenne på publikums varme, sier Haefs til VG.
Juryen skriver videre i sin begrunnelse:
«Vi skal til et vidløftig forfatterskap som har utfordret lesere i alle aldre med tankevekkende og underholdende litteratur. En forfatter som gjennom sin virkelighetsnære prosa har gitt oss en rekke fascinerende litterære portretter av mennesker rundt oss som sjelden får muligheten av å komme til orde.
Ofte finner man ujålete, solidariske og ikke-fordømmende skildringer – enten av outsidermiljøer, eller av ensomme sjeler med sosiale tilpasningsproblemer. Under ligger en krass samfunnskritikk med brodd mot formynderholdninger og borgerlig selvtilfredshet, nesten alltid tegnet med stor omsorg, svart humor og treffende person- og miljøskildringer.
Merkelapper som solidaritet, sårbarhet, motkultur, ensomhet, systemkritikk og fordomsfrihet kommer man ikke utenom i beskrivelsen av forfatterens litterære produksjon.
Gjennom et langt forfatterliv har det blitt et rikt og mangslungent forfatterskap med en rekke suksessutgivelser for barn, ungdom og voksne lesere. Forfatteren er kanskje mest kjent for sine ikoniske romaner, flere av dem dramatisert og filmatisert, men har også vist seg som en fremragende essayist og kan trygt plasseres i det øvre sjikt av norsk samtidslitteraturs novellekunst.
Vedkommende har også vunnet det meste som er å vinne av norske litteraturpriser, inkludert (selveste) Brageprisen i 1995.
Brages hederspris 2023 tildeles en av våre aller mest markante forfattere som i snart 50 år har bidratt til leselyst og leseglede i hele den norske befolkningen: Gratulerer, Ingvar Ambjørnsen!»
Brage til Grytten for annen gang
Vinner av prisen for årets beste roman var Frode Grytten: «Den dagen Nils Vik døde».
– Tusen takk for at juryen så Nils Vik. Jeg vil takke det norske litterære økosystemet, som gjør at vi forfattere kan skrive. Uten det hadde jeg ikke kunne vært forfatter, sier Grytten.
Juryen karakteriserer boken som «en vakker, varm og rørende historie om det nære og enkle som livet består av, samtidig som den byr på store skildringer om vennskap,kjærlighet og død.»
Det er en roman om alderdommen og døden, men også om det som gjør livet verdt å leve, heter det. Juryen skriver videre i sin begrunnelse:
«Årets vinnerbok (i skjønnlitteratur) formidles i nåtid, men er dominert av tilbakeblikk. Fra nåtidens synsvinkel formidles de øyeblikk og de personer som gjorde hovedpersonen til den person hen ble. At forfatteren aktivt bruker sin egen familiehistorie, bidrar til nerven og nærværet i romanen.
Det er mye dagligliv i historien, men konstant med underliggende følelser i spennet fra ydmyk takknemlighetet til smertelige tap. Hele registeret blir formidlet på et språklig nøkternt og samtidig poetisk vis.
Dette er historien om en dag i et liv, og om et helt liv. Det er historien om hvordan hovedpersonen har elsket og tatt farge av ikke bare sine nærmeste, men hele sitt nærmiljø – som et langt liv har vevet ham sammen med. Historien blir fortalt med basis av høyst konkrete minner, men ikke uten magiske elementer.
«Den dagen Nils Vik døde» er historien om den siste dagen i en frakteskippers liv, og det er blitt en sjeldent vakker bok.»
Grytten vant prisen også i 1999.
Vinner barn og unge:
Maria Parr: «Oskar og eg»
Vinner i sakprosa:
Inga Strümke: Inga Strümke: «Maskiner som tenker» (Kagge)
Beste sakprosabok for barn- og unge:
Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes: «Ordenes hårreisende hemmeligheter» (Aschehoug)