Tomas Espedal vant Brageprisen for sin skjønnlitterære roman «Imot naturen». I klassen for sakprosa vant Simen Ekern med sin bok «Roma». Arnhild Skre vant Åpen klasse/biografi for sin Hulda Garborg-biografi. I kategorien Barne- og ungdomsbøker gikk prisen til Inga Sætre for «Fallteknikk».
-Jeg har bodd i København og i Oslo også, men i Bergen er det veldig sterkt litterært trøkk. Som forfatter trenger man lesninger og motstand. Jeg skylder forfattere og akademikere i byen store deler av mitt forfatterskap, sa Espedal til Aftenposten rett etter utdelingen.
– Skal du vinne noe, må du ha et team. Laget «team Espedal» for ti år siden bestod av min far, datter, hund, psykolog, redaktør og massør. Jeg vil takke byen Bergen, det er en forferdelig plass å bo, men det finnes en enorm energi. Så de av dere som vil bli forfatter, kom til Bergen, sa Espedal i sin takketale.
I juryens nominasjonsbegrunnelse heter det at Espedals roman med den flertydige tittelen «Imot naturen» er det andre bindet av «notatbøkene» til Tomas Espedal. Den handler om en middelaldrende mann, en jeg-fortellers liv, erfaringer, arbeid og refleksjoner, hans kjærlighet og lidenskap, hans forhold, barn, intense lykke og ubotelig vedvarende sorg. Hans pågående livs arbeid. Og hans skrift. Blant skrivende er Tomas Espedal dikter, og makter derfor å transformere liv til litteratur. Slik opphever han distansen mellom verkets forteller og seg selv som forfatteren mens han gjør spekulasjoner om identifikasjon irrelevante. Imot naturen er dristig, elegant og farlig. Teknisk er den virtuos.
I klassen for sakprosa vant Simen Ekern med sin bok «Roma». Juryen skriver i sin nominasjonsbegrunnelse: Turistmekkaets mørke sider. Dagens Roma havner for de fleste i skyggen av antikkens evige stad, men Simen Ekern bidrar på utmerket vis til en gjenoppdagelse av byen som moderne storby. Som hovedstad i et land preget av politiske konflikter og regionale motsetninger, er kanskje ikke byen så ulik keisertidens Roma. At de gamle republikanske dyder fremdeles er hardt prøvet, viser Ekern ikke bare i beskrivelsen av det hedonistiske Roma, med sine prostituerte transer, kåte prester og livlige klubbliv, men enda mer med skildringen av korrupsjonen i «Tyven Roma» og av Giulio Andreotti, den kristeligdemokratiske politikeren som definerer rollen som politisk operatør og bakmann. Boken er medrivende, kunnskapsrik og personlig, og Ekern unngår behendig den litt skingrende tonen som preger mye av sakprosaen om Italia i Berlusconis æra.
Arnhild Skre vant Åpen klasse/biografi for «Hulda Garborg. Nasjonal strateg». I juryens begrunnelse for nominasjonen heter det: Arnhild Skre fremhever sitt perspektiv i boken allerede med undertittelen «nasjonal strateg», og i fremstillingen lykkes hun å balansere skildringen av Hulda Garborgs mange oppgaver – som familiemenneske og forfatter, folkelivsforsker, draktdesigner og danseinstruktør. Garborgs livshistorie blir en fortelling om Norge mellom modernisering og nasjonalisme, men også en berettelse om Huldas klassereise fra deklassert middelklasse via bohemliv til nasjonalt ikon.
– Jeg må takke moren min, som er forfatter, sa Skre ifølge Dagbladet. – Hun viste meg tidlig at forfatter er noe man kan være. Jeg må takke Samlaget som viste begeistring da jeg kom med forslaget, og redaktøren min som ikke forsvant da boka ble dobbelt så tjukk som planlagt, sa Skre i sin tale.
I kategorien Barne- og ungdomsbøker gikk prisen til Inga Sætre for «Fallteknikk». En tegneserieroman om Rakel som flytter på hybel for å gå siste året på videregående, og som brått skjønner at hun er gravid. En rå, usminket, men også forløsende morsom tilnærming til et sårt og vanskelig tema, heter det i juryens begrunnelse for nominasjonen. Gjennom en rufsete strek og et treffsikkert språk formidler Sætre Rakels historie med nerve, egenart og svart humor. Samtidig brytes historien opp med en rekke myke akvareller som gir rom for refleksjon. En vital utnyttelse av sjangerens muligheter og en sterk historie som setter mot i unge kvinner.
– Jeg kommer bare på hjelp og takk. Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle vinne, så jeg har ikke mer å si enn tusen, tusen takk. Og – det er veldig herlig, sa Sætre ifølge Dagbladet i takketalen sin.