Juryens begrunnelse
Hva vil det si å være, eller å bli et helt menneske i vår tid?
Hvor lenge kan man insistere på å holde fortiden og opphavet sitt på avstand, når et familiemedlem man ikke har sett på lenge, ligger for døden? Forfatteren av denne historien stiller de helt store eksistensielle spørsmålene, i en type fortelling vi ikke kan huske å ha lest før.
Det er en fortelling som handler om hvor hvordan man kan omfavne sin forhistorie, når man er nær utbrent som menneske, på grunn av vold, hets, mobbing og utenforskap. Det handler også om hvilke omkostninger det vil kunne ha for ens eget barn, hvis man lar slekt følge slekters gang, og omfavner sin identitet på ny. Det handler om at man må bli sint, for å kunne slippe å alltid være trist.
Forfatteren har også tidligere skrevet tett på eget liv, på en uredd, åpen og kompromissløs måte. Den tidligere analytiske og observerende stilen hen er kjent for i sine tidligere bøker, viker her for en språkføring som blir stadig mer fri, vill og løssluppen ettersom historien utspiller seg.
Dette er en bok som etterhvert bruker utestemme, og hvor skriftspråket med sine innskutte setninger og assosiasjoner gradvis nærmer seg slektas muntlige forteller-arv. Det er som om selve prosaen, med innhopp av setninger i rungende store bokstaver, og ord og stedsnavn som skrives på morsmålet uten forklaringer, river seg løs fra noe tilstivnet som hovedpersonen har gjemt seg bak. Det er et snedig grep og gir en frisk og saftig leseropplevelse.
Forfatteren har også skrevet flere barne-og ungdomsbøker som tar for seg problemstillingene i denne boken, men det er første gang hen gyver løs på dette temaet i fiksjonsform for et voksent publikum. Tonen er uærbødig, tvilende, stolt og sår og eitrenes forbanna på samme tid. Boken levner ikke Norge som stat mye ære, og etter å ha lest denne boken kjennes de sviende piskeslagene mot samfunnskroppen velfortjente.
Hvis god litteratur og gode litterære tekster skal være underliggjørende, noe juryen synes, så er både språket og historien i denne romanen gnistrende eksempel på det. Gjennom naturskildringene og evnen til å beskrive små forskyvninger i sosiale situasjoner, gir hen oss nye innsikter. Det er også et interessant metanivå i denne teksten, og ved å dele ut prisen til nettopp denne romanen forsterkes dette perspektivet.
Samisk litteratur har ikke alltid blitt skrevet ned, for fortellingene ble fortalt muntlig. Denne boken klarer begge deler.
Brageprisen i klassen voksen skjønnlitteratur går til Kathrine Nedrejord for romanen Sameproblemet!
Lars Saabye Christensen vinner Brageprisens hederspris
Bragerådets begrunnelse
Årets hederspris går til en forfatter med en ruvende og rikholdig bibliografi. Et forfatterskap som består av nærmere 70 utgivelser og som sjangermessig favner særdeles bredt. Dikt, romaner, dramatikk, noveller, sangtekster, barnebøker og sakprosa – alltid med høy litterær kvalitet og presisjon, og som treffer et stort publikum.
Det å være forfatter er grunnleggende ensomt, trolig også i dette tilfellet, men likevel har kunstnerisk samarbeid alltid stått sentralt i forfatterskapet, være seg med andre forfattere, illustratører, skuespillere, musikere, billedkunstnere eller regissører. Dette har gjennom flere tiår bidratt til mangfoldige kunstneriske uttrykk til stor glede for mange.
Samtidig har forfatteren lagt ned et betydelig arbeid for norsk litteratur gjennom en genuin innsats for å hjelpe frem nye talenter.
I tiden vi står i, hvor lesning er under press, kan det trygt sies at dette forfatterskapet har en i særklasse viktig posisjon i norsk samtidslitteratur ved igjen og igjen rekruttere og begeistre nye generasjoner lesere med tidløs, universell og fengslende historiefortelling.
Om det så fortelles om ransler, musikk-kick, hår, tap av hår, tid, paraplyer, adresser, katter, vennskap, utenforskap, byer eller bananer.
Brageprisens Hederspris 2024 tildeles en enestående forfatter som siden debuten i 1976 har overøst nær sagt hele Norges befolkning med et hav av store og små tankevekkende leseopplevelser.
Som han selv har sagt det: «Hvis litteraturen ikke fantes, ville mange tanker forbli usynlige.»
Vi gratulerer Lars Saabye Christensen!
Øvrige vinner
- Årets Bragepris i klassen sakprosa tildeles Ayesha Wolasmal for boken Tusen dager med Taliban.
- Årets Bragepris i klassen sakprosa for barn og unge tildeles Kristina Quintano for boken Flukt.
- Årets Bragepris i klassen barne- og ungdomsbøker tildeles Kristine Rui Slettebakken og Nora Brech for Billie og Bo og den heidundrandes jula.