I sitt svar til vår kronikk om manglende satsing på kunstnerøkonomi, skriver kulturministeren at staten ikke kan gi stipend til alle som ønsker å være kunstnere, at muligheten til egeninntjening må styrkes og at den statlige innsatsen på kunst- og kulturfeltet må komme et større publikum til gode. Vi er helt enige i alle tre punkter.
Det har aldri vært noe krav fra Forfatterforeningen at alle skal ha stipend. Det vi har bedt om er at arbeidsstipendene skal opp på 50 % av ei gjennomsnittlig norsk årslønn. Stipendenes verdi har falt dramatisk gjennom år med tilfeldige påslag. I 2016 kom første trinn i en lønnsreform for stipendene. Regjeringen foreslår allerede nå nedtrapping.
Når det gjelder økt egeninntjening har kulturministeren og vi samme mål. Men skal man tjene penger på kunst, må kunsten finnes. I kunstfeltet ønsker Helleland å styrke salgsapparatet og mulighetene for å kapitalisere på den kunsten som skapes, mens hun vil kutte i selve kunstutviklingen. Dette oppfatter vi som direkte selvmotsigende. Kulturministerens budsjettforslag gir realnedgang i kunstnerstipender og realnedgang i Kulturfondet.
Statsstøtta kunst bør komme et stort eller større publikum enn i dag til gode, skriver Helleland. Ja! Vi er enige. Men budsjettforslaget gir realnedgang for Kulturfondet, som blant annet omfatter innkjøpsordningene, formidlingstiltak, litteraturfestivaler og Foreningen !les. Ordninger og tiltak som bringer bøker ut til leserne, altså publikum.
Det er svært uheldig at regjeringen vil overføre midler fra utvikling og skaping av ny kunst og kultur til satsingen på kulturnæringer. Vi sier ikke det fordi vi er imot satsning på kulturnæring, men fordi en slik satsing burde finansieres fra Næringsdepartementet og ikke tas fra budsjetter som skal gå til å bedre kunstnernes økonomi, som skal gå til nyskaping av kunst og kultur og til å formidle kunsten til publikum.
Sigmund Løvåsen
leder i Den norske Forfatterforening