I Danmark er det fripris på bøker, og 25% bokmoms på alle utgivelser. Men danskene har gode stipendordninger for forfatterne. Stipendordningene ekskluderer mye av "det tredje kretsløpet" fordi det er enklest å bli vurdert for stipend om man gir ut på et etablert forlag. Gir en ut på nye, små, nisjépregete forlag eller til og med eget forlag faller en lettere utenfor. Også krossover-sjangre kommer dårlig ut. En vellykket diktsamling i Danmark, er den som selger 120 eksemplarer. Får den også gode anmeldelser, blir den kjøpt inn av biblioteker. Samtidig legges det ned bibliotekfilialer. Bibliotekenes mediebudsjetter blir mindre. Innkjøpene til bibliotekene blir også mindre, noe som er svært merkbart for de smalere sjangrene. Dette er en av de mest dramatiske endringene for de seriøse skjønnlitterære forfatterne og forlagene: i større og større grad mister de sitt biblioteksalg. I Danmark blir det stadig oftere forventet av forfatteren at han eller hun skal være med på å selge sine egne bøker, altså promotere dem. I forlagskontrakter kommer det inn passuser som skal sikre at forfatterne får kjøpt sine egne verker til rabatterte priser, slik at de kan selge dem selv. De vanlige/gamle distribusjonskanalene fungerer ikke for mye av den nye danske litteraturen.
Navn: Jo Hermann
Rolle: Formand for Dansk Forfatterforening
Siste bøker: Kejserens klarsyn (skjønnlitteratur), Litteraturstøtte i praksis (faglitteratur), begge bøker på Arzig Forlag, 2011.
– Kan du beskrive hvordan avtaleverket er i Danmark; har dere standardkontrakter, feks?
– Nei, vi har ikke lov til å framforhandle standardkontrakter. Samtidig er det utopisk å forestille seg at man skal kunne forhandle fram egne avtaler for hver forfatter. De store forlagsavtaler blir derfor førende for flere. Boklov er ikke et tema i Danmark fordi det er så stor uenighet i bransjen. De store aktører trives som det er nå, de klarer seg bra i en friprissituasjon, mens de små forlagene og uavhengige bokhandlene trenger fastpris. De store forlagene vil ha fripriser og Tiderne Skifter (et mindre dansk forlag) osv vil ha fastpris. Det gjelder også bokhandlerne: kjedene vil ha fripris, de uavhengige fastpris.
– Er det lettere eller vanskeligere å opprettholde inntjening for forfattere i en friprissituasjon?
- For forfattere med bestselgerpotensial har det blitt bedre muligheter for å få bøker ut til mange. Boksalget er forholdsvis høyt, og det kommer disse forfattere til gode, uansett hvilken sjanger de skriver i. Men for mange forfattere er det blitt vanskeligere. Det skyldes nå ikke bare de frie bokpriser, men også fallende salg til bibliotekene, og at forlagene utgir mange titler, men i små opplag. Tidligere ble en roman typisk trykt i 2000 eksemplarer, men i dag kommer det ut mange i førsteopplag på 600-1200 eksemplarer. Hvis boken ikke blir gjenopptrykt, tjener forfatteren kanskje høyst 30-40.000 kroner, fordelt over to-tre år (1/3 ved avleveringen, resten etter salg). Dertil kommer inntekten fra biblioteksavgift (biblioteksvederlaget), foredrag, opplesninger, legater o.l. Men for en stor gruppe forfattere er inntekten på bøker kun en liten del av den samlede inntekten deres. Mange har annet arbeid ved siden av. Små forlag utgir romaner i opplag på 3-400 og dikt helt ned til 100 eksemplarer, og det sier seg selv at hverken forfattere eller forlag tjener noe videre på det.
– Skønlitteratur på P1, et litterært program på radio, virker å ha en utvidet funksjon: De formidler ofte brev fra sine lesere, og reaksjoner på disse. Det er nesten noe dialogisk over disse bokprogrammene. Hva tenker du om dansk radios stilling som formidler av litteraturen deres?
– Det er rett at Skønlitteratur på P1 er bygd opp som en samtale om litteratur. Samtalen har vært en viktig del av litteraturdekningen de siste årene. I et oppsiktsvekkende litteraturprogram i fjor, diskuterte en lesegruppe bestående av hjemløse fra herberget Sundholm litteratur. Diskusjonen strakk seg over åtte tv-programmer.
– I et av programmene diskuterte de Tomas Espedals Gå. Han sa i et intervju på denne siden at han var så rørt at han gråt da han så programmet. Og på radio får smale former for lyrikk plass. I timeslange programmer blir poeter lest opp, og får grundig intervju. Polsk-danske lyrikere, lyrikkdebutanter, lyrikere som bedriver cut-up, som skriver for et medisinskap, osv osv. Hvor viktig blir mediene for spredning av lyrikk, når det ikke finnes innkjøpsordninger?
– Skønlitteratur på P1 konsentrerer seg om noen få bøker om gangen. Men disse lyrikerne du nevner er anerkjente. Programmene er nok ikke så nisjepregede som det umiddelbart kan lyde. Dansk lyrikk er veldig eksperimenterende for tiden. DR kommer med noen punktnedslag innimellom.
– Men hva med statlig støtte: Jeg har forstått at Poesiens Hus er en viktig formidler av denne lyrikken, men at det er helt og fullt drevet på idealistisk basis, som et idealistisk prosjekt. Fra 1/2 er huset stengt. Hvorfor støtter ikke staten dette?
– Det er synd at Poesiens Hus ikke kunne få det beskjedne beløpet som skal til for å drive stedet videre. Men kulturministeren viser til Statens Kunstråds Litteraturutvalg fordi dette utvalget bestemmer, hvordan statens litteraturstøtte skal fordeles. De viste også til kommunens manglende støtte. Problemet er at det ikke er tradisjon for å gi driftsmidler til litteratur. Hverken Poesiens Hus eller Litteraturhaus på Nørrebro mottar støtte. Begge husene har fått noe tilskudd til enkeltarrangementer, men aldri til selve huset. Andre kommuner har imidlertid valgt å støtte lokaler. Fredriksberg kommune, som er nabo til København, driver Møstings Hus. Huset er en ramme rundt kunstutstillinger og litterære arrangementer. Århus Kommune er også i gang med å opprette et senter for litteratur, musikk og billedkunst, med tilhørende gjesteboliger, møtelokaler og annet. Vi håper at København kommune vil følge opp når de merker at dette er en trend.
– Hvor mange av dere eller deres kolleger har signert kontrakter for e-bøker?
– Vi har i flere år rådet våre medlemmer til ikke å gi fra seg alle rettigheter samtidig, men om å be om separate kontrakter for e-bøker. Mange har allerede underskrevet tilleggsavtaler om e-bøker, men vi har ingen tall på hvor mange.
– Hvordan står Amazon i markedet? Omtrent hvor stor del av bokkjøpere (for nett) bruker Amazon istedenfor danske alternativer?
– Amazon har et stort publikum i Danmark, men det finnes også et bredt utvalg av danske nettbokhandler. Gyldendal driver g.dk, men ellers er det mest uavhengige bokhandler, med SAXO.com som den største. På bokpriser.dk kan man sammenligne prisene. Der ser man også at de varierer en del. Her kan man også finne en fortegnelse over 28 danske nettbokhandler. Vi har ikke pålitelige tall på hvordan markedet fordeler seg.
– I løpet av dette fellesnordiske møtet har man presentert sine respektive situasjoner i bokmarkedet, med fokus på e-bøker, og på litteraturpolitiske virkemidler. Den norske lederen presenterte de norske virkemidlene, som inkluderer innkjøpsordning, fastprisavtale, abonnementsordning i forhold til bokhandlere. Hvilke litteraturpolitiske virkemidler kunne dere ønske dere i Danmark?
– Det var interessant å høre at mange nordiske land regner royalty fra nettopris. I Danmark er det en ny tankemåte, som foreløpig bare gjelder e-bøker. Men flere forlag presser på for å få nettoprisavregning også for trykte bøker. Siden vi har frie bokpriser, gir det mening å regne ut royaltyen fra den prisen som forlagene selger boken for, heller enn ut fra den veiledende prisen i bokhandelen. Men det overrasket meg at man også arbeider med nettopriser i Norge.
– Som vi definerer «nettopris» i Norge, opererer man her i landet bare marginalt med den størrelsen. Hvordan definerer dere royaltygrunnlaget i Danmark: Hva er "nettoprisavregning"?
– Nettoprisen er den prisen som forlaget får for boken. Bokhandleren kan deretter selv sette sin inntjening, og dermed den prisen som kunden betaler for boken. Tidligere har avregningen fulgt bokhandlernes utsalgspris, typisk 15 % av den veiledende utsalgsprisen, uten moms. Et vesentlig problem med avregningen etter nettopris, er at forfatteren ikke har innflytelse på prisen som forlaget selger boken til. Hvis bøkene selges billig til bokhandelen av forlaget, uteblir forfatterens inntjening per bok. Det er ikke sikkert at forlag og forfatter vil ha sammenfallende interesser på dette punktet.
– Det kan virke som om gapet mellom forfatternes og forlagenes interesser varierer for de ulike nordiske landene. Det var noe som andre har sagt etter det fellesnordiske møtet i slutten av januar. Hva tok du selv med deg, ellers?
– Ellers er jeg veldig opptatt av at bokbransjen i Norge har fått et unntak fra konkurranseloven. Det er jo konkurransemyndighetene som har tvunget gjennom de frie bokprisene i Danmark. Men den samme loven nedfeller også et forbud mot forfatterforeningene om ikke å gi råd til medlemmene om honorarer for foredrag, for eksempel, på samme måte som vi heller ikke får lov til å forhandle fram standardkontrakter. Det vil vi gjerne ha forandret i Danmark. Da vil det være naturlig for oss å vise til hvordan dere gjør det i Norge.
– I en ideell verden, og hvis dere kunne plukke og velge blant alle litteraturpolitiske virkemidler brukt i de ulike nordiske landene: hvilke ville dere da velge?
– Mange ønsker de faste bokpriser tilbake, men det er ikke noe vi arbeider aktivt for, bl.a. fordi det ikke er enighet om det i bokbransjen. I Danmark har vi en sterkt framskreden liberalisme. Norge, derimot, er det eneste landet i Norden med et system som beskytter litteraturen mot markedsmekanismene. Til gjengjeld har skjønnlitteraturen bedre stipendmuligheter i Danmark, og det er en annen måte å hjelpe den del av litteraturen på som ikke kan klare seg på markedets vilkår alene. Vi skal nå begynne å diskutere biblioteksavgift på utlån av e-bøker. Da ser vi igjen til det norske systemet, hvor avgiften ikke utbetales til den enkelte forfatter, men kollektivt til forfatterforeningene, som så gir dem videre som stipender. En av fordelene ved et slikt system er at pengene går til aktive forfattere – altså til de bøker som skal skrives, og ikke til dem som er skrevet. Men helt overordnet er vi nødt til å arbeide ut fra den virkeligheten som vi står i. Vi ville ikke hatt en sjanse til å få bokhandlene til å innføre en abonnementsordning eller bibliotekene en innkjøpsordning. Men jeg er sikker på at danske forfattere sikkert ville være begeistret for begge deler.
– Hva kan du si om bokklubber i Danmark?
– Bokklubber er på retur i Danmark. Derimot har det oppstått
mange leseklubber. Folk møtes for å diskutere bøker eller i noen
tilfeller lese bøker høyt for hverandre. Litteratursiden.dk har også
virtuelle leseklubber, hvor man kan diskutere bøker på blogger. Det kan
man gjøre akkurat når man har tid til det. Det har vært en stor suksess.
Disse leseklubbene skiller seg fra de mer tradisjonelle lesesirklene,
som ofte var etablert av middelaldrende kvinner. Leseklubbene på nett
samler både unge og gamle, menn og kvinner. Nylig har det også kommet
leseklubber for fagbøker. Der finnes fortsatt bokklubber, men
leseklubbene er mer synlige for tiden.