– Et stort antall debutanter er nettopp et uttrykk for at innkjøpsordningen virker etter hensikten, sier Kari Spjeldnæs i vår enquete om innkjøpsordningen. Forleggerne Anne Fløtaker, Einar Ibenholt og Kari Spjeldnæs i de tre største forlagene mener alle det er mer risikofylt å gi ut for få debutanter enn for mange. Samtidig etterlyses det en justering i avtaleverket med bokhandlerne som sikrer større bredde.
Anne Fløtaker, forlegger, CappelenDamm forlag
1. Om kritikken mot de større forlagene, nemlig at det er blitt risikofritt å utgi en debutant, er berettighet – er dere ikke da redde for å undergrave innkjøpsordningen ved å melde på så mange titler?
Det er ikke "risikofritt" å utgi debutanter. De blir vurdert på samme måte som andre forfattere av innkjøpsordningens utvalg, og dersom kvaliteten ikke er god nok blir de ikke innkjøpt. Jeg mener tvert om at det er risikofylt å utgi for få debutanter, det er tross alt enkelte av dem som skal drive norsk litteratur fremover.
2. Vi opplever ofte at forlagene satser tungt på tre titler, kan forlaget da si at det føler ansvar for at alle bøker som utgis følges tilstrekkelig opp, slik at de har en sjanse til å nå ut i offentligheten?
Ja.
3. Idag slipper bokhandlene å ta ansvar for å ha nye titler inne, som en følge av bransjeavtalen fra 2005. Bør forlagene forhandle fram avtaler som stiller strengere krav til bokhandlenes utvalg?
Som forlegger vil jeg at hver eneste av våre utgivelser skal ha plass og synlighet i bokhandelen. Men å avtalefeste at bokhandelen skal HA boka er ikke ensbetydende med at boka vil bli synlig i bokhandelen. Jeg tror derfor ikke et strengere krav til bokhandlenes utvalg vil gi oss den plassen vi ønsker for blant annet debutantene.
Einar Ibenholt, Gyldendal forlag
1. Om kritikken mot de større forlagene, nemlig at det er blitt risikofritt å utgi en debutant, er berettighet – er dere ikke da redde for å undergrave innkjøpsordningen ved å melde på så mange titler?
Jeg skjønner ikke helt hvorhen det kommer fra at de store forlagene har så mye å svare for i denne sammenhengen. For Gyldendals del vet
jeg at 23 av 28 debutanter i perioden 01-05 har kommet med bok nummer to – og stort større andel kan man neppe forvente. Forfattere har ulik publiseringstakt og ulikt skrivetempo, og min erfaring er at skrivesperre kan ramme når som helst i et forfatterskap, også etter første bok.
Gyldendals skjønnlitterære liste har forøvrig de siste 20 åra vært antallsmessig svært stabil. Og såvidt jeg kjenner bransjestatistikken over
antall utgitte norske skjønnlitterære titler (for Forleggerforeningens medlemmer), har utgivelsestakten på 2000-tallet ikke akkurat vært preget av sterk og spekulativt vekst: Det utgis 15 færre titler i 2007 enn i 2002.
Påstanden om at det er risikofritt å utgi debutanter på grunn av innkjøpsordningen, og at dette skaper en usunn vekst, er forøvrig korttenkt på grensen til det uansvarlige. Er det ingen som kan se ut av vinduene sine i denne bransjen? Den største veksten i antall titler i vårt felt kommer innen oversatt skjønnlitteratur, der antallet utgitte titler i Norge i perioden 02 til 07 har økt fra 270 til 350. Gitt at dette er et område med en meget beskjeden innkjøpsordning, tyder vel det på at det er helt andre drivere bak tittelveksten enn innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Om norske forfattere og norsk offentlighet skulle bekymre seg for noe, er det vel heller dette økende misforhold enn et høyt antall debutanter innen norsk skjønn.
2. Vi opplever ofte at forlagene satser tungt på tre titler, kan forlaget da si at det føler ansvar for at alle bøker som utgis følges tilstrekkelig opp, slik at de har en sjanse til å nå ut i offentligheten?
Blant annet på grunn av innkjøpsordningen kan de fleste seriøse forlag utgi skjønnlitterære lister som har flere kvaliteter enn de rent
kommersielle. Vi anser det som vårt ansvar å ivareta hele det litterære feltet, gjennom å utgi litteratur som har kunstneriske, intellektuelle, politiske og kommersielle kvaliteter. Det ville være et dårlig forlag som ikke innså at titler med ulike ambisjoner skulle behandles ulikt. Å si at vi dermed "kun satser på tre titler", er temmelig forenklet. Arbeidet med å synliggjøre alle utgivelsene ut i fra sine forutsetninger og ambisjoner tas svært alvorlig. Jeg tror at man vil finne at kritikerprisen rangeres høyere enn omtrent alt annet innomhus i forlagene.
3. Idag slipper bokhandlene å ta ansvar for å ha nye titler inne, som en følge av bransjeavtalen fra 2005. Bør forlagene forhandle fram avtaler som stiller strengere krav til bokhandlenes utvalg?
Ja. Bokhandelen er ikke hva jeg skulle ønske at den var. Den balansen mellom ulike kvaliteter som jeg mener jeg ser i alle seriøse forlags
lister, gjenspeiles ikke i bokhandelens utvalg – med unntak for noen få enkeltbokhandlere. Det må det gjøres noe med.
Kari Spjeldnæs, Aschehoug forlag
1. Om kritikken mot de større forlagene, nemlig at det er blitt risikofritt å utgi en debutant, er berettighet – er dere ikke da redde for å undergrave innkjøpsordningen ved å melde på så mange titler?
Nei, snarere tvert imot. Et stort antall debutanter er nettopp et uttrykk for at innkjøpsordningen virker etter hensikten. Mange gode
debutanter er "beviset" på at ordningen bidrar til å dyrke fram ny norsk skjønnlitteratur med stor bredde, høy kvalitet og rom for originalitet. Forlagene legger mye arbeid ned å den redaksjonelle dialogen med fremtidige forfattere, det er nødvendig for å sikre kvaliteten, og norsk litteratur ville vært betydelig fattigere uten denne brede rekrutteringen.
2. Vi opplever ofte at forlagene satser tungt på tre titler, kan forlaget da si at det føler ansvar for at alle bøker som utgis følges tilstrekkelig opp, slik at de har en sjanse til å nå ut i offentligheten?
Ja. Forlagene ikke bare føler et ansvar for å formidle bredden, vi legger stor innsats ned i å nå ut med hele utgivelsesprogrammet, både til medier og bokhandlere. For oss er alle bøkene vi utgir viktige og vi tror på dem. Alle nye titler blir presentert for bokhandlere og journalister. Som forlag er vi avhengig av den litterære offentlighets formidlingsansvar.
3. Idag slipper bokhandlene å ta ansvar for å ha nye titler inne, som en følge av bransjeavtalen fra 2005. Bør forlagene forhandle fram avtaler som stiller strengere krav til bokhandlenes utvalg?
Det vil være en stor fordel om vi får fram abonnementsordninger som sikrer den nye litteraturen – i hele sin bredde – bedre synlighet i bokhandelen. Bredden er allerede sikret en spredning gjennom distribusjon av førsteeksemplarer og dagens abonnementsordninger. Vi håper likevel at en justert avtale vil styrke abonnentene slik at flere titler når bredere ut, og at dette kan være klart innen høsten 2009.