Foto: Ingeborg Skrudland
Begrunnelse Vesaas Debutantpris 2007
I det litterære råd er vi enige om at 2007 er det sterkeste debutantåret på lenge. Derfor har vi lyst til å trekke frem noen flere enn den ene som snart vil komme opp hit og motta Tarjei Vesaas Debutantpris.
Av de til sammen 35 som debuterte i 2007, var det 28 prosaister og kun 7 lyrikere. Lyrikerne var jevnt over gode, men når det likevel er på prosasiden vi har funnet de sterkeste kandidatene, har det altså en mulig statistisk forklaring.
Det var uvanlig mange novellister blant 2007-debutantene, og flere svært gode. Mikkel Bugge viser i sin bok Yttersider en sterk språkbeherskelse. Han skriver ukonvensjonelle fortellinger, rike på digresjoner. Han er leken og burlesk, samtidig som han på en våken måte kommenterer det å være norsk i verden i dag. Enda mer leken er Joakim Kjørsvik. Hans korte og ofte surrealistiske fortellinger i Åpenbart ingen nabo glitrer av utsøkte formuleringer. De er morsomme og skumle samtidig. Også Ingvild Rishøi utfordrer den konvensjonelle novellen. Hun rørte oss sterkt med sin nydelige bok La stå. Hos Rishøi er de unge hovedpersonene undrende, observante og sårbare, og de får fremstå nakent med sine følsomme stemmer. Da er den middelaldrende lektoren i Agnes Ravatns Veke 53 mer av en svartsynt kyniker. Vi følger ham gjennom en vond romjul, der komikk og desillusjon tvinnes sammen til en sterk tråd som holder leseren fast. Ved siden av disse har også den noe eldre Izzet Celasin imponert oss med romanen Svart himmel, svart hav, en vital og innsiktsfull skildring av oppvekst, kjærlighet og politisk engasjement i 70- og 80-tallets Tyrkia.
I statuttene fra Tarjei Vesaas heter det at prisen skal gis til en av de yngre debutantene. I 2007 var det altså ikke mangel på verdige kandidater blant de yngste. Likevel var det forholdsvis stor enighet i rådet om hvilken bok vi ville premiere.
Og den vi har valgt, er en ambisiøs og vill roman. Den kan nok kalles uryddig, ukontrollert og sprikende, men i så fall på en måte som gir disse adjektivene positiv valør, og vi vil kanskje heller si: uforutsigbar, rastløs og vidtfavnende.
Romanens hovedperson, Aksel Eriksen, er en ung akademiker som sliter med å finne seg til rette i Norge i begynnelsen av det 21. århundre, til tross for sin intellektuelle begavelse, eller nettopp på grunn av denne. Det kan virke som om han opplever seg selv som sin fremste autoritet, og dette gjør ham ensom og til dels aggressiv.
Tematikken har vi sett i mye av den unge litteraturen de siste årene: Vi bor i Norge, vi har alt, vi er smarte og kan gjøre det vi vil, men likevel er vi ikke fornøyde. I denne boken tematiseres dette på en nyansert og klok måte.
Som leser er det lett å glede seg over Aksels erkjennelsesvilje, hans nysgjerrighet og hans analytiske blikk for samtiden sin – men man blir også utfordret. Her er skarpe og ubarmhjertige studier i relasjonene mellom Aksel og de menneskene som forventes å stå ham nær: hans mor, hans lille sønn – som er født etter en såkalt one night stand – og hans sønns mor.
Alt dette formes med et stort språklig overskudd. Med sine lange, bølgende setninger, som iblant brytes på underlig vis, viser forfatteren en sterk syntaktisk kompetanse. Og som man kanskje skjønner, er det digresjonene, like mye som noe plot, som utgjør denne romanens særegenhet.
Manhattan skyline er en roman det er vanskelig å fange i kortfattede beskrivelser. Det er en fortelling som nekter å falle til ro, som vågalt søker ut over grensene den selv setter, og den etterlater leseren undrende, rørt og begeistret.
Av disse og enda flere grunner vil vi gi Tarjei Vesaas Debutantpris for 2007 til Nils Henrik Smith.