Den store artikkelen om 125-årsjubileet

2018 er jubileumsår for norske skriveorganisasjoner. Dramatikerforbundet fyller 80-, NBU 70-, Forattersentrum 50- og Leser søker bok 15 år. Eldst av alle er Den norske…

sigbjorn_skaden

2018 er jubileumsår for norske skriveorganisasjoner. Dramatikerforbundet fyller 80-, NBU 70-, Forattersentrum 50- og Leser søker bok 15 år. Eldst av alle er Den norske Forfatterforening, som ble stiftet på Grand hotell en novemberdag i 1893, og feirer 125 år. Formålet har alltid vært å verne og fremme norsk litteratur og ivareta de norske forfatteres interesser. Organiseringen har også vært ganske lik fra tidlig i historien, med et styre og et rådgivende organ i spørsmål om litterær kvalitet. 

Da foreningen fylte 100 år i 1993, skjedde det med brask og dram på Grand Hotel. 25 år senere er foreningen tilbake, med feiring fra torsdag til søndag. Sett bort fra lørdag, da DnF har sitt årlige medlemsmøte, er programmet åpent og gratis for alle, også ikke-medlemmer. Jubileumskomiteens ledere er Astrid Nordang og Sigbjørn Skåden. På vegne av komiteen har Skåden, som også er nestleder i foreningen, svart på noen spørsmål: 

Hvorfor skal man glede seg til DnFs jubileumsfeiring?

Jubileet blir jo ei feiring av den skjønnlitterære forfatteren og litteraturen, ei feiring som kombinerer den iboende lekenheta i det vi driver med og det iboende alvoret i det samme. Vi legger opp et firedagers program på Grand i Oslo hvor vi strekker armene utover og viser fram utsnitt av den mangfoldige forfatterfaunaen vi har i Norge. Det blir råsterk litteratur i mange fasetter til glede for byens befolkning og andre som måtte føle seg kallet til å komme. Men et jubileum handler også om å se innover. Lørdag er det vi medlemmer som feirer oss selv, både ved viktige prinsippdiskusjoner som vil påvirke foreningas framtid og ved en kalasfestmiddag på kvelden. Jeg gleder meg i alle fall sjukt til å få være med på dette. 

Kan du trekke fram noe som du personlig gleder deg over?

Om jeg selv skal trekke fram en detalj jeg er spesielt glad for, må det være at vi kommer til å ha programposter på jubileet som foregår på samisk med simultantolking til norsk for publikum. Dette er historisk, aldri tidligere i foreningas 125 år lange historie har noen blitt invitert til å snakke på samisk under et arrangement i regi av Den norske Forfatterforening. For meg er det sterkt og rørende at foreninga vår ved ei anledning som denne viser ansvar som målbærer for samisk språk ved å skape en arena hvor språket kan utfolde seg fritt. Noe som forøvrig er svært, svært sjeldent i Norge, også nå i 2018.

Hvorfor er det verdt å feire DnF? Hva feirer man egentlig, om man ser grunnleggende på det?

Man kan ta fram ganske store ord om man skal grave seg ned til grunnmuren av det vi feirer. Ei feiring av Den norske Forfatterforening er ei feiring av demokrati og tenkning. Det at det finnes en sterk, mangfoldig og framoverlent skjønnlitteratur i Norge er svært viktig for utviklingsmulighetene våre og vidsynet vårt, både som samfunn og individer. Og det er nettopp dette Forfatterforeninga har jobbet beinhardt for i 125 år nå, å gi folket og samfunnet den litteraturen de fortjener ved å jobbe for forfatteres rammevilkår, og dermed bidra til at det skrives bøker av høy kvalitet her i landet. Helt grunnleggende handler jo jobben foreninga gjør om hvem vi skal være som mennesker og hvilket samfunn vi skal ha. Jeg tenker at foreninga jobber i det godes tjeneste, et arbeid som er vel verdt å feire.  

Dere har med folk som husker 100-årsjubileet i komiteen. Hva har dette fått å si for formingen av feiringen?

Ei forenings kollektive minne er viktig i enhver sammenheng, også i forbindelse med tenking og planlegging rundt et jubileum, så det har vært viktig og fint at vi har hatt med folk som vet hvordan det har vært før og hva som har vært tenkt. Det gjør at det løper linjer fra det forrige jubileet til dette, og har i praksis blant annet bidratt til at DnF for første gang vil ta et offisielt oppgjør med foreningas rolle i behandlinga av enkeltforfattere i forbindelse med krigsoppgjøret etter 2. verdenskrig. Fordi tida nå er moden for det og fordi det definitivt er på tide. 

Hva med denne feiringen vil likne den fra 1993?

Det er vel en del ting i den grunnleggende strukturen i ei jubileumsfeiring som gjør at det neste tildels er det forrige likt. Men en helt konkret ting som var en suksess ved forrige jubileum, og som derfor blir videreført ved dette, er skåltaler, at en rekke forfattere spredt utover disse dagene vil holde korte og fyndige skåltaler for aktede avdøde kolleger. Jeg må innrømme at for meg var dette en temmelig ukjent sjanger, men det virker som en veldig fin ting, å på denne måten kaste små blikk bakover i historien på enkelte av dem som har beredt grunnen vi står på i dag. Dessuten vil jeg tro at ei lita skål nå og da ikke kan gjøre skade på stemninga.

Programmet er lagt, men det står igjen å renskrive og presentere det. Medlemmene får snart tilgang til hele programmet. Men kan du oppsummere hva som skjer?

Jubileet holdes på Grand Hotel i Oslo tordag 15.- søndag 18. november og er todelt. Torsdag, fredag og søndag er det åpne programmer for publikum, rett og slett en litteraturfestival på Grand, mens det lørdag er ei feiring forbeholdt medlemmer og inviterte gjester med medlemsmøte og festmiddag. 

Torsdag 15. november åpner programmet på dagtid med en pressekonferanse og et seminar med to adskilte temaer, først DnF og krigsoppgjøret etter 2. verdenskrig og deretter kunstnerisk kvalitet. Så fortsetter dagen med et kveldsprogram med forfattersamtaler og opplesninger, blant annet vil et knallsterkt kobbel bestående av Linn Ullmann, Thure Erik Lund og Hanne Ørstavik snakke om identitet og vi vil få opplesninger med ei kremrekke av vesaasprisvinnere fra fire forskjellige tiår. 

Fredag 16. november starter dagen med et seminar med tema ytringsfrihet, internasjonal solidaritet og truede språk, hvor blant annet samiske og belarussiske forfatterorganisasjoner vil være representert. Så fortsetter det med forfattersamtaler og opplesninger på kvelden, blant annet en simultantolket forfattersamtale på samisk med Rauni Magga Lukkari og Marry Á. Somby. Kvelden kulminerer i et opplesnings-gaga med noe av det beste landet har og by på, toppet av et musikalsk-poetisk bestillingsverk av Frode Grytten og Pedro Carmona-Alvarez. 

Og søndag 18. november planlegges det et åpent matinéprogram på formiddagen hvor det vil være fokus på kristianiabohemen og Grand Hotel som stiftelsessted for Den norske Forfatterforening. Hele dette åpne programmet vil krydres med skåltaler av ei lang rekke framifrå forfattere, dette vil i det hele tatt bli en fest for folket, uhøytidelig, gladlynt og åpent. Og det hele vil være gratis for publikum.