– Erlend Loe på forsiden av DnBs nettbank – hva har skjedd?
– Reklamefolkene hadde klekket ut en idé som handlet om å bruke nøyaktig samme bokstaver og tall som i DNBs forsikringsvilkår og skrive en novelle av dem. Tanken var at DNBs forsikring er såpass bra at folk ikke trenger å lese dem. De kan heller lese en tekst av f.eks. meg. I kjent stil tok jeg litt lett på oppgaven og trodde den var enkel. Det var den ikke. Jeg gikk f.eks. tom for bokstaven j halvveis ute i teksten. Det var naturligvis idiotisk å velge en førstepersons-fortelling. Jeg orket ikke å begynne på nytt, så denne begrensningen ble da en del av teksten. Tittelen måtte lages av ordet "Avtalevilkår". Det ble til Kåte Virlaval.
Slik starter novellen Erlend Loe har skrevet for DnB. (Faksimile fra DnB.no)
– Hvorfor valgte du å takke ja til et skriveoppdrag for DnB?
– Flere grunner. Jeg har alltid likt å få oppdrag. Begrensninger er ofte morsomme i seg selv. Fristil skriver jeg jo nok av og blir innimellom lei av meg selv. Dessuten er det jo ikke slik at jeg kan utgi en roman og leve lykkelig i årevis etterpå. Selv om folk tror at det er slik. Jeg tjente vesentlig mer på dette oppdraget enn jeg gjorde på romanen jeg ga ut i fjor. Det hadde på en måte vært uanstendig for familieøkonomien å takke nei.
– Hvordan lød oppdraget?
– Oppdraget var enkelt og greit at jeg måtte bruke samme antall bokstaver, like mange a-er, b-er, c-er og så videre, som i den originale teksten. Tallene også. Det er en nesten umulig oppgave. Kanskje Magnus Carlsen hadde klart det hvis han fikk ubegrenset med tid til rådighet, eller kanskje en datamaskin hadde fått det til, men jeg tviler. Jeg fikk det heller ikke helt til. Det er litt juks på slutten.
Slik blir du kvitt litt for mange r-er. (Faksimile fra DnB)
– Regnet du med å få kritikk fra forfatterkolleger?
– Jeg er generelt lite opptatt av hva folk tenker og tror om meg, så det var ikke noe jeg tenkte mye på.
– På Facebook skumles det om at du har prostituert deg – går en slik kritikk inn på deg?
– Hvis folk setter seg inn i det jeg har gjort, tipper jeg at de fleste vil mene at det ikke er så ille. Men de som setter seg grundig inn i det jeg har gjort og fortsatt mener det er uanstendig og horete, de kan få mene det. Ser for øvrig ingen god grunn til at skuespillere og komikere kan fronte reklame og likevel beholde omdømmet sitt, mens forfattere ikke kan det.
– DnB er i hardt vær for tiden etter Panamapapers-skandalen – er du ikke redd for å sverte ditt eget omdømme ved å skrive for nettopp dem?
– Panamasaken dukket opp da jeg hadde skrevet teksten ferdig. Jeg regner med at folk flest skjønner at jeg ikke har så mye med det å gjøre. Mitt liv handler om skriving, jeg skriver romaner, såkalte barnebøker, jeg skriver filmmanus og manus til tv-serier, jeg skriver av og til teater-tekster, jeg skriver filmanmeldelser, i vinter skrev jeg et eventyr for Freia sjokolade. Og nå skrev jeg altså en temmelig rar novelle for DNB. Den er faktisk såpass rar at jeg trodde de ikke ville ha den. Så jeg føler ikke at jeg har blamert meg i nevneverdig grad. Det kommer ikke så mange slike tilbud i løpet av et forfatterliv, antar jeg.
– Finnes det kommersielle aktører du utvilsomt ville ha sagt nei til om de tilbød deg like mye penger som DnB?
– Det gjør det absolutt. Men først og fremst tenker jeg at en tekst som dette kan jeg koste på meg å skrive noen få ganger i løpet av livet uten at det vil være naturlig i nevne det i nekrologen min. Denne typen tekster utgjør og kommer til å utgjøre en forsvinnende liten promille av det jeg har skrevet . Jeg oppsøker ikke prostituerte, jeg snyter ikke på skatten, jeg er straight inntil det kjedsommelige. Noe faenskap i tillegg til festrøyking må det være rom for.
– Ser du noen grense mellom det å skrive for forlag og tidsskrifter på den ene siden og for næringslivet på den andre siden?
– Soleklart. Ytrer man seg for sin egen del og tjener penger på det, så er det en ærlig sak. Ytrer man seg fordi noen har betalt deg for å gjøre det, så er det en mindre ærlig sak. Men de fleste skjønner nok at jobb er jobb og at det selv for forfattere kan være fristende å tjene såkalt enkle penger en gang i blant.