Det er onsdag 18. mars, og snart en uke siden skoler og barnehager ble stengte i Oslo og mye av landet satt på pause. Men Tarjei Vesaas Debutantpris skal deles ut i år som i over femti år før, igjen til en fortjent debutant. Hanna Stoltenberg visste allerede rett etter jul at hun var nominert til prisen. Nå vet hun og en håndfull andre at hun blir tildelt pris, med diplom og en premie på seksti tusen kroner.
Diplom, blomster, grunngivelse og tale skulle normalt blitt overlevert under DnFs årsmøte nå i mars. Men på grunn av den pågående koronapandemien er årsmøtet avlyst. DnF improviserer derfor en utendørs utdeling på Sehesteds plass, der Stoltenbergs forlag Gyldendal holder til. Jeg «treffer» Stoltenberg over nett dagen før, og ber henne først av alt fortelle meg hvilken situasjon jeg møter henne i:
Jeg sitter på balkongen, iført en ankelsid boblekåpe, med laptopen i fanget og brusende C-vitamin i glasset. Jeg har vært i hjemmekarantene på grunn av en nylig utenlandsreise, og deretter i isolasjon på grunn av forkjølelse, men nå er jeg frisk, og det er heldigvis mine nærmeste og.
Hjemmekontor, altså? Skulle du egentlig ha vært en annen plass, hvis det ikke var for koronaviruset?
I dag skulle jeg egentlig vært på Munchmuseet på Tøyen, der jeg jobber deltid. Å jobbe hjemmefra er jeg godt vant med, etter mange år som frilansjournalist, men et av mine beste triks er å komme seg ut av huset om morgenen, gå på en kafe eller et bibliotek, noe som er utelukket nå. Jeg forsøker likevel å følge mine andre triks (i den grad de kvalifiserer som «triks»): dusje om morgen, ta på ordentlige bukser og sitte i en stol.
Du har åpenbart god disiplin når du jobber på hjemmekontor: Rådet mener at du er den av de yngre skjønnlitterære debutantene som har skrevet den beste skjønnlitterære boka fra 2019. Vil du dele flere av dine triks og metoder?
Jeg tror de fleste triksene og metodene mine er enten ugjennomførbare for andre fysikker (stå opp grytidlig, 5-5:30, drikk mye kaffe på tom mage) eller åpenbare (ta pauser, gå turer ute), men én ting som alltid funker, hvis jeg står fast eller er helt tom, er å lese. Bøker, men også ting jeg har funnet på nettet og lagret i en egen mappe: featureartikler, intervjuer, essayer (det er avgjørende at innsankingen skjer på et tidligere tidspunkt, hvis jeg begynner å klikke meg rundt blir jeg fort enda tommere). Jeg har hørt mange si at de ikke kan lese skjønnlitteratur når de skriver på egne ting, men jeg er helt avhengig av det.
Har du utvidet mulighet til å jobbe med skjønnlitteraturen nå?
Ja, det er et av lyspunktene. Selv om mange ting er skummelt og usikkert for tiden, så føles det heldig at det jeg har mest lyst til å gjøre, som er å skrive, avhenger av isolasjonen vi nå pålegges.
Jeg har hørt mange si at de ikke kan lese skjønnlitteratur når de skriver på egne ting, men jeg er helt avhengig av det.
Vil du si noe om hva du skriver på?
En roman.
Jeg spurte deg en gang om konsekvensene fra nominasjonen på skrivingen din. Men hva med tildelingen av prisen: hva får dette å si for det videre arbeidet ditt?
Jeg er utrolig takknemlig for muligheten prisen gir meg til å sette av mer tid til å skrive. Jeg tror ikke det har så mye å si for selve arbeidet, eller, jeg håper jo at skrivingen min er upåvirket av ros og heder, selv om jeg personlig blir veldig glad av det. Men da vi snakket sammen forrige gang, svarte jeg at jeg håpet nominasjonen gjorde meg modigere – da bør vel nesten det bli et krav med tildelingen.
Du er tidlig i forfatterskapet ditt. Men ser du allerede nå hva som er ditt unike litterære trekk?
Nei, det synes jeg er vanskelig. Men det jeg kan si, er at jeg er interessert i å skrive om hvordan det er å leve i en kropp akkurat nå. Jeg er nysgjerrig på hvordan følelsene og de intime relasjonene våre påvirkes av ny teknologi og kulturelle og politiske realiteter. Jeg opplever ofte at «nåtidig» har en litt negativ konnotasjon, når man snakker om skjønnlitteratur, men selv har jeg ingen ambisjon om å skrive tidløst.
Har forlaget allerede banket på døren og spurt om du skriver på noe nytt, kanskje?
Bare veldig varsomt med en knoke.
Eller med en albue, uten å hoste deg i ansiktet da du åpnet! Det er urolige tider, der en livsfarlig sykdom sprer seg raskt i verden. Hvordan vil prisen bli feiret hos deg?
Hjemme i stua sammen med kjæresten min og hva enn som er igjen på polet etter all hamstringen.
Jeg opplever ofte at «nåtidig» har en litt negativ konnotasjon, når man snakker om skjønnlitteratur, men selv har jeg ingen ambisjon om å skrive tidløst.
Det blir nå en alternativ utdeling av Vesaasprisen, på Sehesteds plass. Men vet du hva, hvis man ignorerer dette med at det skjer utendørs, så likner overrekkelsen slik som det var for femten års tid siden. Da skjedde det i Forfatterenes hus, uten publikum Hva tenker du om det å få prisen midt i pandemien?
Det er litt underlig å ha et stort personlig øyeblikk midt i en nasjonal krise, men jeg er veldig glad for at Den norske Forfatterforeningen har klart å få til en fin alternativ utdeling, midt i det hele. Det er særlig to ting jeg tenker på, når det gjelder det å få prisen i disse dager. Det ene er prispengene, som er ekstra takknemlig å motta, når annen viktig inntekt faller bort. Det andre er at når man står i en så omveltende og underlig situasjon som nå, så føles skjønnlitteraturen enda mer relevant, fordi den tillater oss å se det historiske øyeblikket man lever i fra flere vinkler og gir det form. Den tanken er fin å ha med meg.