Victoria Bø er ikke bare styremedlem i DnF, medlem i Internasjonalt Utvalg, og aktuell med ny roman. Hun er personlig engasjert i bevegelsen Woman Scream Festival, og skal snart sette seg på regionstog R10 eller R11 til Lillehammer. Å dra til Lillehammer i morgen, onsdag 6. mars, er igrunnen anbefalt alle som er interessert i litteratur eller likestilling. Hvorfor? Vi tok en prat med Victora Bø om det som skjer i morgen, onsdag 6 mars på Lillehammer.
Nå arrrangeres Woman Scream-festivalen for andre gang i Norge. Hva er egentlig dette for noe?
Dette er en grasrotfestival som begynte i Den dominikanske republikk i 2011 Forfatterforeningen er med og arrangerer festivalen sammen med Norsk Litteraturfestival og Litteraturhuset på Lillehammer. Det blir litterære opplesninger, litterær samtale og debatt om ytringsfrihet. Man spør: Hvordan er det å være kvinne i Norge og Danmark i dag, hvilke kanaler finnes for å si fra, kreve endring?
Aha, så selv om festivalen har opprinnelse i Den dominikanske republikk, så skal nå norske og danske forhold under lupen. Hva slags type forhold har man i Norge og Danmark som vil kunne bli tema?
Jeg er spent på hva deltagerne på festivalen vil si om å være kvinne i våre nordiske samfunn i dag og om retten og muligheten til å ytre seg på egen og andres vegne og med ulike skriftuttrykk. Woman Scream har hvert år et tema som er felles for alle festivalene rundt om i verden. I år er det «jeg roper på vegne av meg selv». Men Woman Scream roper ikke på vegne av seg selv. Festivalen roper på vegne av kvinner i hele verden, også de som ikke har noen offentlig stemme. Hva norske og danske forfattere synes er viktigst i en sånn sammenheng blir spennende å lytte til.
Du skal holde en innledning før Woman Scream Festival. Hva kommer du til å snakke om?
Woman Scream er en viktig festival som har fokus på ytringsfrihet, spesielt for kvinner. Og ytringsfriheten fremmes og feires gjennom kunstuttrykk, spesielt litteratur. Dette vil jeg være med å støtte opp om. Denne festivalen gir norske forfattere og det norske litteraturpublikum en mulighet til å støtte forfattere andre steder i verden. Vi kan vise solidaritet med kvinner som opplever vold og begrensinger i ytringsfrihet. TIl nå har festivalen vært arrangert i mer enn 70 land. Ikke dårlig for en liten grasrotfestival. Det kommer jeg til å snakke om under åpningen.
Hva betyr egentlig ordet grasrotfestival?
Tja, det er et uttrykk som viser at festivalen har vokst frem fra «grasrota», det vil si at den ble startet av en kvinnelig poet og kvinnesaksaktivist og har blitt videreført av frivillige forfattere og kunstinteresserte over hele verden.
Målet er å fortsette denne festivalen. Hva trengs for å få det til?
Offentlig støtte som kunne gi mulighet til å utvide festivalen til flere byer og gjerne i samarbeid med flere litteraturhus ville være flott!
Det handler om solidaritet fordi det er mulig å arrangere denne festivalen i Norge, og vanskeligere å arrangere i andre land.
Hva sier de som har startet denne bevegelsen om betydningen av det som skjer i Norge?
Jael Uribe, dominikansk poet og ytringsfrihetsforkjemper, vant Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris i 2017. Det var hun som startet festivalen i 2011. Det er mitt inntrykk at prisen fra Norge betydde mye for henne og hennes arbeid og at hun gleder seg over at festivalen nå også feires i Norge.
Hva med dette berører deg personlig?
Jeg ble inspirert til å støtte opp om denne festivalen da jeg møtte Jael Uribe under hennes Norgesbesøk for to år siden. Hun fortalte sterke historier om vold og vanskeligheter for kvinnelige forfattere i mange land. Spesielt historien om den meksikanske poeten Susana Chavez som ble funnet drept med den ene hånden skåret av, muligens fordi hun var forfatter, gjorde inntrykk. Ytringsfrihet er et område Forfatterforeningen jobber med på ulike måter og Woman Scream er et tiltak jeg er opptatt av å støtte opp om. Håper det er mange som tar turen til Litteraturhuset på Lillehammer på onsdag!