Diktantologien som ble lest inn på lydfiler under Forfatterforeningens årsmøte 2009 er nå klar til å lastes ned fra musikkonline. I et møterom på Hotell Opera foran en pc og en mikrofon , samt tekniker Trym bak «spakene», har forfatterne gjort noen erfaringer som er ment å gjøres tilgjengelig for de av medlemmene som skulle ønske å produsere egne lydfiler. Og dugnadsoppleserne var mange, omtrent 25 forfattere hadde meldt seg på til å lese et dikt av egen eller andres produksjon. Alle inntekter går til Solidaritetsfondet.
Forfatterforeningen har to mål med innlesningen av en bok i form av en lydfil: 1) Gi forfatterne anledning til å oppdage hvor enkelt det kan være å lage en digital «lydbok» og 2) La lydboken fungere som en synliggjøring av forfatterforvaltning av backlist og bokrettigheter.
Produksjonen foregikk parallelt med årsmøteaktiviteten for øvrig – appeller, lunsj og gruppemøter – og det var langt fra bare poeter som leste inn.
Om både pc-en, mikrofonen og softwaren var gode, var imidlertid arbeidsforholdene ikke optimale: susingen fra klimaanlegget ga en ufrivillig lydeffekt. Det drev nesten den ellers så sindige og rolige Trym til fortvilelse, men i ettertid har sekstenåringen mikset og fikset og tryllet fram en ok lydkvalitet. Da vi stakk innom for å overvære innspillingen, var han imidlertid mer opptatt av å instruere og evaluerte forfatterne.
– Det er fint om du bare kan løfte hodet litt over mikken når du uttaler P.
– Ok, skal jeg løfte hodet for hver P?
Men om Mette Karlsvik gjør sitt beste med P-ene når hun leser diktet «Dan Turell vender tilbake» av Linda Klakken, debutant til høsten, synes Trym det er smart om de tar det på nytt. Han forsikrer at han ber alle lese inn to ganger. For å få muligheten til å velge blant flere alternativer. 
Gerd Brantenberg har valgt diktet «Ære det evige forår i livet» av Bjørnstjerne Bjørnson, som var hemmelig kjæreste med hennes oldemor.
– Er det sant?
– Å ja da, alle kjente til den hemmeligheten. Og bestemor oversatte alle bøkene hans til tysk.
– Er du i slekt med ham på noe vis?
– Å nei, det vil si, han er en fetter av min tippoldefar, men altså, nei, han var en venn av familien.
Og henvendt til Trym:
– Tar du stemmeprøve? Er dette passe avstand til mikrofonen? Nå har jo jeg en kraftig stemme, jeg har lest inn alle lydbøkene mine selv, det er bare ett problem: Jeg må bla om en gang underveis. Ok, så det går bra. Fint, får jeg et rødt signal eller noe i den dur?
Det låter både kraft- og klangfullt, Bjørnsons dikt om verdener som forgår og atter oppstår, og som oppfordrer lytteren til å blande seg i livsfryden og yte sin skjerv! Har Gerd øvd på å lese det?
– Én gang. Høyt. Men dette er spennende altså. En utfordring. Veldig gøy.
I den store salen pågår diskusjonen om lydfiler. Om hvordan forfatterne bør være på offensiven og ikke utelukkende frykte samme tilstander som i musikkverden, med piratkopiering og paranoia. Lørdag 28. mars, uka etter årsmøtet, har NRK – http://www.nrk.no/programmer/radio/kurer/1.6539675 – et innslag om e-boka og den papirløse framtida, der flere forfattere mener vi ikke må begynne med å mistenkeliggjøre leserne. Om noe piratvirksomhet vil være uunngåelig, er det fremdeles mange som betaler for nedlastningstjenesten, og flere hevdet sågar at boklesere tilhører et annet segment enn de som laster ned musikk. Hva gjelder format, drodler man rundt mulighetene for en i-Tunes-variant for litteratur. Er det utenkelig at man går sammen med forlag i andre land og danner felles databaser, slik at forfatteren snarere blir en softwareleverandør til et internasjonalt marked enn til et forlag? Eller hva med en kopi av www.antikvariat.net? En inspirerende debatt, der en kan fortelle om dikt på YouTube som har fått tusen treff på en – 1 – måned, og der begreper som digital tenketank og backlist florerer.
Heidi Marie Kriznik er forkjølet. Men hun leser to av Tone Hødnebøs dikt fra Mørkt kvadrat , før stafettpinnen går til Ingvild Burkey. Hun lyser opp ved synet av det hjemmelagde studioet.
-Sånne hyller har jeg også hjemme, er det en dyne som ligger over? Man kunne hatt en lommelykt her inne, eller hodelykt, som i en gruve.
Etter at Ingvild har lest inn Chaplin-hyllesten «Obladi» av Kristine Næss, skryter hun av den gode lyden i denne høyst provisoriske gruven.
Ikke alle leser inn dikt av andre. Torgeir Rebolledo Pedersen har valgt ett av sine egne, ikke minst fordi det var litt mye styr å ordne dette med rettigheter. Han har valgt et dikt fra samlingen Geitehjerte, og er åpen for de mulighetene lydfiler gir forfatteren til å gjøre noe med sin egen produksjon. Forfatterne på forlaget hans Oktober har gått i bresjen med å få til en egen lydfilavtale med forlaget, som stiller dem svært fritt til å anvende egne dikt og egen prosa. I de mange årene Torgeir har hengt med, er han ikke overvettes begeistret over hvordan bransjen forvalter litteraturen, og da særlig poesien. Han vurderer derfor å lese inn flere dikt på lydfil.
Og med diskusjon om de elektroniske medienes mulighet for ivaretakelse av backlist i bakhodet, avslutter vi med følgende strofe fra Torgeir Rebolledo Pedersens dikt «Stille samles skyene»:
Stille samles det
Alt vi tror på
Astrid Nordang