Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
En sommer på nittitallet var jeg med tremenningen min på hytta. Vi lå i køyeseng og skulle ha lyset av, men ingen av oss fikk sove, så jeg «gjenfortalte en bok jeg hadde lest» (også kjent som: løy.)
Antakelig hadde jeg veldig flaks med at mitt første forsøk på å finne opp en lengre historie ble møtt av nettopp denne tremenningen, for hun vokste også opp til å bli forfatter (shout-out til Maia Kjeldset Siverts!), og var alt man kan ønske seg av en leser/lytter: nysgjerrig og engasjert, kritisk, men ikke kynisk.
Den følelsen av å finne på noe, sende det ut i verden og se noen ta det imot – den har jeg fortsatt å jakte på siden den sommeren i Valdres. Men det var ikke før norsklæreren på ungdomsskolen kom med oppmuntrende tilbakemeldinger på stiler at jeg skjønte at det faktisk var noe jeg kunne vurdere å gjøre profesjonelt en dag.
Siden da har jeg gått to forfatterstudier, litt litteraturvitenskap, litt publishing, manuslinja på filmskolen i Lillehammer, snakket om bøker i studentradio, skrevet sangtekster, skrevet film, tv, bøker, og helt pinlig mange tweets.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Hat/elsk. Jeg har en regel om at jeg ikke stryker underveis i selve skrivingen, for da blir det så utrolig fort sånn som i den «Julepresangen»-teksten til Alf Prøysen, og så sitter jeg igjen med to-tre setninger. Men når jeg først går i gang med stryking (og særlig dersom jeg har fått hjelp til å se hva som er overflødig) kan det være utrolig deilig å stramme inn, og se at det som blir stående får bedre pusteplass når det ikke drukner i ugress.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg begynner på begynnelsen og skriver kronologisk, som regel. Men det kommer jo litt an på prosjektet. Noen ganger starter jeg med et tema som jeg er nysgjerrig på. Da må jeg komme opp med et plott som jeg kan smugle inn temaet gjennom, så det ikke bare blir et eneste langt essay.
I de tilfellene mapper jeg ut handlingen først for å passe på at dramaturgien bærer sånn noenlunde. Andre ganger kommer ideen i form av et plott, og da må jeg lete mer i meg selv etter hvorfor jeg har lyst til å fortelle den historien og hva budskapet er for min egen del.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Absolutt! Men ikke nødvendigvis for referanse eller inspirasjon til den spesifikke teksten jeg jobber med der og da – så målrettet/kontrollert er jeg ikke. Jeg tror ikke jeg har god nok peiling til å vite på forhånd akkurat hva som kommer til å være «nyttig» for prosjektet, så jeg prøver bare å lese det jeg liker å lese, og så regner jeg med at noe av det kommer til å påvirke positivt. I verste fall har jeg bare hatt en god leseopplevelse uten at det hjalp jobben min. Hvilken vanskjebne.
Hva liker du å lese?
Klassikere, samtidslitteratur, ungdomslitteratur, filmmanus som jeg kan sammenligne med den ferdige filmen, lange meldinger fra venninner som starter med «HERREGUD».
Maren Skolem har utgitt romanene Hva jeg gjorde med pengene (Aschehoug, 2022), Kongene av Kongeparken (Aschehoug, 2024) og Dørene lukkes (Gyldendal, 2024).