Hvorfor er vi her?
Jo, fordi nettopp her, på Grand Hotel, på rom (219/177? Det sies forskjellig, så opp til fantasien det her), men altså på det rommet i andre etasje her på Grand ble Forfatterforeningen stifta – for 125 år siden.
Velkommen til pressekonferanse i anledning Den norske Forfatterforenings jubileumsfeiring!
Jeg har lyst til å si litt om historien, litt om foreningen, og litt om jubileumsprogrammet og feiringen. Og til sist noe om Æresretten, og komme med en beklagelse.
Men først til historien: For 125 år siden, den 15.november 1893, samla noen unge menn seg på Grand kafe (det var også kvinner der men de har dessverre historien knapt sett seg interessert i å referere navnene på, søstrene Dons er så vidt nevnt, og Dagny Juell og søsteren Ragnhild). Men altså – de unge mennene – blant de navngitte mennene, finner vi Erik Lie sønn av Jonas Lie, og fetteren hans Bernt Lie, Jens Thiis, Nils Kjær, Vilhelm Krag, Hjalmar Christensen, Jacob Hilditch. Ikke alle hadde utgitt bøker. Men dog. De ville endre på den behandlinga unge forfattere fikk av norske forlag, for det var vanskelig å få utgitt bøkene og når så skjedde var honorarene dårlige, og iblant uteble betalinga helt. Erik Lie var inspirert av stiftelsen av en forfatterforening i Frankrike (la Societé des Hommes et des Lettres) og faren Jonas Lie var velvillig innstilt til at sønnen ville lage noe tilsvarende i Norge. Erik Lie, og de unge mennene, fikk med seg etablerte forfattere som Hamsun til å skrive under på et opprop, et ønske om å etablere en norsk forfatterforening.
Jonas Lie fylte seksti den 17.november og dagen før, den 16.november, tok Jonas og Thomasine Lie inn på Grand Hotel i anledning 60-årsdagen. Sønnen Erik Lie fikk et stort rom i andre etasje, og det var på dette rommet han for alvor utvikla ideen om Den norske Forfatterforening. Damene fikk fortsatt ikke være med, men da Georg Brochmann skulle samle stoff til jubileumsboka han skreiv da Forfatterforeningen fylte 50 år (Den norske Forfatterforening gjennom 50 år) viste det seg at det var en kvinne, Maggen Kjær, som husket mest fra møtet, og det enda hun «egentlig ikke var med på møtet». Dette møtet på rommet i annen etasje, også kalt et pjolterselskap, er i ettertid blitt regna som foreningens fødselsdag. Den 17.november var Forfatterforeningen stifta! «Litteratur, politikk og samfunn» er skrevet av to tidligere ledere av Forfatterforeningen, Anne Oterholm og Sigmund Løvåsen, og meg, og utgitt i anledning Forfatterforeningens 125- års jubileum (s 8):
«Da Forfatterforeningen ble opprettet for 125 år siden, var utfordringene for forfatterne mange av de samme som i dag. Det handlet om å få betaling for det skrivearbeidet som ble gjort, og det handlet om å få bøkene ut til leserne. De som utga bøker i Norge, tjente lite, og bøkene ble utgitt hovedsakelig i små opplag uten noen fast distribusjon. Opprettelsen av Forfatterforeningen og det arbeidet som er lagt ned gjennom 125 år, er en av de viktigste grunnene til at det er annerledes å være forfatter i Norge enn i omtrent alle sammenliknbare land i Europa.»
Formålet til Den norske Forfatterforening er, slik det er nedfelt i foreningens vedtekter, å ivareta forfatteres interesser og å ivareta og jobbe for litteraturen. Forfatterforeningen har gjennom ei årrekke jobba fram et kollektivt avtaleverk som bygger på at forfattere stiller opp for hverandre i forhandlinger. I tillegg jobber foreningen for at det skal finnes et ytringsmangfold og at det skal utgis et bredt utvalg bøker. Det er avgjørende at det finnes litteratur som inneholder ulike stemmer fra ulike mennesker – fra ulike miljøer og generasjoner. Når vi skal forsøke å se på det som skjer ut fra ulike perspektiver, og ikke alltid følge i de samme sporene som vi har gjort tidligere, er den varierte litteraturen viktig. Forfatterforeningen jobber også for å styrke og verne forfatteres ytringsfrihet. Hvert år deles det ut en ytringsfrihetspris, og i år kommer Asli Erdogan, som fikk ytringsfrihetsprisen for 2017, på vårt medlemsmøte, som er det eneste interne arrangementet vi har i forbindelse med 125-årsjubileet. Men når Asli Erdogan mottar prisen klokka 15.00 lørdag så er det åpent for alle og hun har sagt at hun kan stille til intervju rett etter prisutdelingen. Dere finner informasjon om Asli Erdogan her.
Tilbake til de åpne publikumsarrangementene, og denne feiringa som starta allerede i mai med vår jubileumsturne, en turne som har hatt som mål å gi noe tilbake til leserne som leser den litteraturen forfatterne skriver.
Jubileumsfeiringa starta i mai, men planlegginga tok til i 2016.
Utvalget som la rammene for jubileet besto av forfatterne Thorvald Steen, Astrid Nordang, Vigdis Hjorth, Henning Bergsvåg, og Mirjam Kristensen som var det litterære rådets representant, og nestleder i Forfatterforeningen, Sigbjørn Skåden, som var styrets representant.
Denne komiteen foreslo rammer for jubileumsfeiringa og diskuterte innhold på et overordna plan. Og det ble bestemt at jubileumsfeiringa skulle være todelt: Del én av feiringa skulle bestå av et omreisende jubileumsprogram som ble presentert på litteraturfestivaler over hele landet. Del to skulle være et tre dagers åpent litteraturprogram på Grand i Oslo i tilknytning til datoen da Forfatterforeningen ble stiftet på dette hotellet for 125 år siden.
Astrid Nordang og Sigbjørn Skåden jobbet videre, i samarbeid med administrasjonen, med å fylle 3-dagersfeiringen i Oslo med innhold, mens Henning Bergsvåg og Marit Eikemo kom med forslag til det omreisende programmet. Dette programmet har blitt vist på åtte festivaler og litterære scener rundt om i Norge:
Jubileumsturneen hadde sin debut i Lillehammer, på Norsk Litteraturfestival, turneen besøkte så Ibsen- og Hamsun-dagene i Grimstad, i september fikk Moldepublikummet på Bjørnsonfestivalen oppleve turneen, deretter ble Ord i Grenseland i Fredrikstad besøkt, og så Trondheim Litteraturhus. Kapittel-festivalen i Stavanger var neste på lista, før Forfattersleppet i Bergen og så, i forrige uke, ble turneen avslutta på Ordkalotten i Tromsø. Til hver festival, hvert sted forestillingen har blitt framført, har Forfatterforeningen bedt en forfatter skrive og framføre et essay, knytta til skjønnlitteraturens betydning og forfatterrollen. På turneen har publikum møtt Herbjørg Wassmo, Mirjam Kristensen, Mette Karlsvik, Victoria Kielland, Erlend Loe, Øyvind Rimbereid, Cecilie Løveid, og Laila Stien. På samtlige steder turneen har vært innom, har publikum fått oppleve et musikalsk bestillingsverk med forfatterne Frode Grytten og Pedro Carmona Alvarez, og den forestillinga får en endelig finale, her på Grand, fredag kveld! Og alle er hjertelig velkomne!
Vi vil også rette en takk til Kopinor, siden bestillingsverket og turneen er støttet av dem.
Programmet her på Grand – oversikt over hva som skjer når kan dere finne i denne (det trykkede programmet) er et program vi er stolte av, et program vi opplever som representativt for det Forfatterforeningen står for. Det spenner fra samtaler om kunstfaglig skjønn og kvalitet, litteraturpolitikk, og konflikt og flukt, urett og truede språk, ulike sjangere, identitet og samisk litteratur. Og utover det hele er det så et dryss med skåltaler fra nålevende forfattere til avdøde kollegaer. Om dagen er det samtaler og diskusjoner, om ettermiddagene og kveldene mange, mange opplesninger.
Jeg håper så mange som mulig har anledning til å få med seg så mye som mulig av dette programmet i dag, fredag og søndag. Lørdagen er altså den eneste dagen som er avsatt til kun Forfatterforeningens medlemmer, da arrangeres medlemsmøtet vårt med påfølgende festmiddag for medlemmer og spesielt inviterte.
UNNSKYLD!
Så vil jeg si noe om Forfatterforeningens æresrett. Etter krigen sendte Hjemmefronten en sterk oppfordring til alle kunstnerorganisasjoner om ”å slette av foreningens medlemslister enhver person som ved direkte samarbeid med okkupasjonsmakt eller nazister har forrådt Norges sak.» I tillegg til det rettslige landssvikoppgjøret ble altså kunstnerorganisasjonene sterkt oppfordret til å ta et oppgjør med såkalt unasjonalt virke. Boka «Men viktigst er æren», som kom i 2013, og er skrevet av Dag Solhjell og Hans Fredrik Dahl, er ei bok som nettopp tar for seg forfattere, billedkunstnere, scenefolk og musikere, komponister og dirigenter og deres organisasjoners rolle i krigsoppgjøret, og det utenomrettslige oppgjøret som ble gjort blant medlemmer. Jeg leser et utdrag fra forordet:
«I den store renselsesprosessen som fant sted etter 1945 ble alle de dømte ansett æreløse, uverdige til å fylle kunstnerrollen, ut fra tanken om at kunst og kunstnere er til for å gi nasjonen heder slik at svik rammer fellesskapet som helhet. At så mange saker kom opp for æresrettene (som de kaltes), gjør oppgjøret med kunstnerne spesielt, i tillegg til at det kaster lys over de mer allmenne prosesser i samfunnet under overgangen fra krig til fred.»
I likhet med andre kunstnerorganisasjoner opprettet altså DnF den interne «Æresretten», et utvalg på seks personer, nedsatt av Alex Brinchmann, som den gang var leder i Forfatterforeningen. Medlemmer som hadde vært med i NS ble ekskludert. I tillegg ble det gjort en rekke andre avgjørelser på svært sviktende grunnlag.
Deltagerne i første post på programmet etterpå vil snakke mer om dette, men jeg ønsker nå, på vegne av Forfatterforeningen, å beklage den urett forfattere ble utsatt for gjennom avgjørelser der det ble handla ut fra følelser, uriktige opplysninger og direkte feil.
Forfatterforeningen vil beklage til de som opplevde urett gjennom det utenomrettslige oppgjøret som æresretten var.
Det var ikke bare forfatterne æresretten fikk konsekvenser for, berørt ble også familiene og etterkommerne. Forfatterforeningen ønsker å gjøre det klart at vi ser at dette rammet hardt.
Forfatterforeningen gjorde urett, både ved den tvilsomme prosessen som Forfatterforeningen bega seg inn på ved å opprette æresretten, og ved å ta avgjørelser basert på feilaktige opplysninger.
Jeg vil lese navnene vi har fått framskaffet, navnene på dem som ble anklaget og seinere dømt av æresretten på feil grunnlag. Denne beklagelsen retter seg til dem. Av de 17 som ble rammet har vi 12 etterkommere til stede her i dag. Da leser jeg opp navnene på de 17 forfatterne:
Per Arneberg
Stein Balstad
André Bjerke
Ejlert Bjerke
Johan Boyer
Waldemar Brøgger
Theodor Dahl
Audun Hierman
Trygve Hjort Johansen
John Klepzig
Alf Larsen
Georg Wasmuth Sejersted
Olav Sletto
Ragnar Solberg
Harald Thaulow
Thorvald Tu
Herman Wildenvey
På vegne av Forfatterforeningen, vil jeg si unnskyld for den måten Forfatterforeningen, gjennom æresretten, behandlet disse forfatterne etter krigen. Jeg beklager de avgjørelsene som ble gjort ut fra sviktende skjønn og på feil grunnlag.
Dessverre kommer denne unnskyldningen seint, men Forfatterforeningen vil med denne unnskyldningen vise, gjenlevende og etterlatte, at vi ser den uretten som ble gjort.