Kjære nominerte, kjære juryklasser, kjære publikum
Jeg satt og tenkte på Ungdommens kritikerpris, og det fikk meg til å tenke på døden. Eller mer presist, jeg tenkte på en vits om døden. Det er litt dumt at jeg ikke husker slutten. Men jeg tror ikke at poenget var særlig godt. Det som var bra med vitsen, og det som fikk meg til å tenke på Ungdommens kritikerpris, var at en fyr døde, og da han kom fram til himmelen var det en rad med knapper der, ved inngangsdøra, omtrent som dem som du trykker på etter at du har vært gjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass, med smilefjes og surefjes. Knappene hadde en skala fra 1-10. Vennligst ranger livet du har levd, sto det der.
Dette syntes fyren var litt vanskelig, og det skjønner jeg godt. Livet er tross alt ikke en film på IMDb. Det er i så fall en veldig rotete og lang film, med alt for stor avstand mellom høydepunktene, og mye fyllstoff i form av soving og driting og ståing i kø. Heller ikke som roman tåler livet vurdering – det ville i så fall måtte bli terningkast 1, fordi hovedpersonen er så ekstremt inkonsekvent, og oppfører seg så irriterende. Ingen ville oppført seg sånn i virkeligheten, ville anmelderen sagt.
Ok. I vitsen ble det altså noe klabb og babb med denne livets vurderingsknapp, for mannen hadde jo opplevd ting som forsvarte både poengsum en og poengsum ti i løpet av livet. Hva det var som var så morsomt med dette husker jeg som sagt ikke, men poenget jeg hang meg opp i var dette konstante maset om å måle tings verdi på en veldig forenklet og grunn måte, som denne knappen symboliserer. Den sier noe sant om tida vi lever i. Og det er her ungdommens kritikerpris endelig kommer inn i bildet.
Jeg er så glad for at den finnes. For det første er jeg selvfølgelig glad på de nominerte forfatterne sine vegne, som får lov til å bli lest og diskutert av så mange unge lesere. Dette er en pris som jeg vet mange forfattere verdsetter veldig høyt. Ja, forfattere liker alle slags priser, særlig de som har penger, men først og fremst de prisene der det ligger faktisk lesing og grundig diskusjon bak kåringen av en vinner. Og dette er den andre tingen som gjør at jeg er glad for at ungdommens kritikerpris finnes.
Dere i juryen har vært gjennom mange og lange samtaler på veien hit. Den første foregikk i hodet mens dere leste. En samtale med dere selv og deres eget moralske apparat om det som skjedde i boka, om de valgene folk tok, om de valgene forfatteren hadde tatt, som dere gjort tatt så mye bedre. (Er det ikke alle som tenker det?) Så fulgte det samtaler i fellesskap. Ikke bare om kvaliteten til bøkene, men også om tematikkene de tar opp. Om det som fikk dere til å føle noe, enten det var irritasjon eller glede eller sorg, og om det som fikk dere til å bli ettertenksomme. Og dere har blitt utfordret til å forklare alt dette med andre ord enn at «det var bra» eller «det var dårlig».
Så kom de flotte samtalene her i dag, som jeg har hatt gleden av å høre på. Der skinner det gjennom at selv om dere helt sikkert har vært uenige underveis, har dere har lytta til hverandre, lært av andre sin lesemåte og tenkemåte, skjønt nye ting om boka og tematikken, og kommet fram til kloke spørsmål til forfatteren. Gratulerer, dere har nettopp skapt en motkraft mot alle som insisterer på at dere skal ta unyanserte, enkle valg, like eller dislike, se verden i svarthvitt, og skape en mer polarisert debatt.
Det er når bøkene klarer å sette i gang sånne samtaler, at forfattere blir riktig, riktig glade. Det er i grunn belønning nok i seg selv, om man ikke skulle være så heldig å vinne ungdommens kritikerpris. På vegne av Den norske forfatterforening, gratulerer til de nominerte.
Og kjære jury, tusen takk til dere. Jeg håper og tror at dette ikke bare har handlet om å gi av deres tid og oppmerksomhet, men også å få: Når dere en dag, forhåpentligvis langt inn i framtida, står foran perleporten og skal oppsummere et helt liv med et tastetrykk, så vet jeg at dere vil nekte å la dere presse til en lettvint oppsummering. I stedet vil dere si til døden: Hei kompis, la oss ikke forhaste oss her. Dette krever grundig diskusjon. La meg først prøve å forstå hva du legger i begrepet «å leve», og så får vi ta det derfra.
Gratulerer med dagen.
