Det ligger sjelden hus til salgs i dette området, som er både nært Oslo, og er midt i marka. Hvordan klarte han å legge forholdene slik til rette for livet og skrivingen?
Du er både musiker, jurist, blåbærplukker og familiemann. Hvordan prioriterer du tiden din?
– Jeg har en datter på seks måneder og full jobb – der går det meste av tiden, i tillegg at huset i skogen må males og repareres. Men jeg skriver litt hver dag, målet er hele tiden neste bok. Musikken er ikke gitt opp, selv om gitaren har manglet en streng i et halv år nå. Og ja, vi spiser våre egne urter.
– Hvilke av disse tingene liker du best å drive med?
– Akkurat nå liker jeg best å henge med den lille familien min. Og skrive.
– Når det kommer til kunstartene; hvilket uttrykk faller deg mest naturlig, er det musikk eller litteratur?
– Jeg trives vel best med å sette meg ned hver dag og skrive. Det er en ensom og veldig nøktern greie, jeg må forsake mye annet og være disiplinert. Men det er verdt det, å se en lang tekst vokse og utvikle seg gir en stor tilfredstillelse. Jeg når nok høyere ekstase med musikk i øret, men det er en mer flyktig og upålitelig måte å realisere seg selv på.
– Kan du si noe mer om den prosessen, at trivselen av å sette seg ned og skrive, versus ekstasen med musikken i øret?
– Å skrive krever konsentrasjon, energi og ro. Det er noe jeg som regel gjør på morgenen og innenfor faste rammer. Og jeg går veldig fort tom. Musikk kan jeg gjøre når som helst, alene sammen med andre, og jeg kan holde på i timesvis.
– Apropos timesvis; en litt billig overgang her, til Tiden. Det er forlaget ditt. Et lite men tett forlag, har jeg hørt. Hvordan trives du der?
– Tiden har landets beste og mest tålmodige redaktører. Jeg har det veldig fint der.
– Og så er det jussen. Har den gjort deg med språkbevisst?
– Ingen tvil.
– Hva er forholdet mellom juss og språkinteresse?
– God juss er å gjøre seg forstått, å nå fram med sitt poeng, å overbevise. Tydelighet og nøkternhet. Der har vi alle noe å lære.
– Mellom jussen og litteraturen tok du medieutdannelse. Kan du forklare dette?
– Det stemmer. Det var først da jeg var omtrent 30 at jeg fikk lyst til å skrive en bandroman. Og da den var utgitt, var det litt sånn ja, ja, det var det. Et par år senere begynte jeg å leke meg med noveller, litt sånn som jeg skrev stiler på skolen, fantastiske historier om zombier og romferder. Det ble andreboka mi "Natt'a der oppe, natt'a der nede", som jeg er veldig stolt over. Det var da jeg skrev den jeg visste at jeg ville skrive flere og bedre bøker.
– Ved siden av disse bøkene på Tiden, har du også en kontakt med Flamme Forlag. FF har flere intervjuer med deg liggende på sin nettside. Der forteller du at Salinger er en av favorittforfatterne dine. Jeg spør deg, med Sallinger Holdens ord: "Var det slik vi hadde planlagt at du skulle bli?"
– Jeg tror Holden ville ha likt at jeg bor i skogen med familien min, dyrker urter, ser elg og spiller gitar. Men at jeg skriver bøker – det tror jeg han ville synes er teit.