DnF støtter opprop om kunstneres ytringsfrihet

Ytringsfrihetskommisjonen skal undersøke ytringsfriheten for kunstnere og foreslå tiltak for å sikre og fremme kunstnerisk ytringsfrihet, skriver 15 kunstnerorganisasjoner i et opprop. DnF er blant organisasjonene som støtter oppropet.

  • Les også innlegget «DNF og Ytringsfrihetskommisjonen» av kommisjonsmedlem og DnF-medlem Jan Inge Sørbø under selve oppropet.

Rapporten «Kunstnere vurderer ytringsfrihet, 2020» (Tore Slaatta og Hanne M. Okstad), som blant annet baserer seg på tilbakemeldinger fra enkeltkunstnere, omtaler økt konflikt rundt kunstens verdi og status i det norske samfunnet, at det følger mer trusler, vold og trakassering enn før med det å være kunstner, og at kunstnere ofte opplever å stå alene i slike krevende situasjoner.

Rapporten påpeker at staten av mange ses som en garantist for kunstneres ytringsfrihet i Norge.

Som det kommer frem av rapporten, mener en stor andel av aktørene på scenekunstfeltet at ytringsfriheten ikke er godt beskyttet.

Kun 61 prosent av de spurte scenekunstnerne svarer at de mener ytringsfriheten er tilstrekkelig beskyttet på deres område.

Ytringsfrihetskommisjonen skal gjennom arbeidet sikre et inkluderende, trygt og mangfoldig kunnskapsgrunnlag, og legge til rette for innspillsmøter og lignende som ivaretar alle stemmer.

I denne forbindelse stiller de undertegnende organisasjonene seg spørrende til den praksis og håndtering Ytringsfrihetskommisjonen har utøvet overfor flere utsatte kunstnere.

Flere kunstnere trakk seg eller takket nei til å delta i innspillsmøtet som fant sted 23. juni 2021 under Kulturytring Drammen, og Ytringsfrihetskommisjonens medlem Begard Reza trakk seg fra kommisjonen samme dag. Vi anmoder Ytringsfrihetskommisjonen om å ta dette på ytterste alvor.

Disse organisasjonene stiller seg med dette solidarisk med Norske Dansekunstneres på bakgrunn av deres arbeid for å belyse disse utfordringene. Ytringsklimaet som har utviklet seg rundt kunstnere som bor og virker i Norge har de siste årene blitt hardere og av mer angripende i karakter. Dette er noe Ytringsfrihetskommisjonen må adressere og ta på alvor.

Disse signerer oppropet:

Norske Billedkunstnere ved styreleder Ruben Steinum
Norske Dramatikeres Forbund ved forbundsleder Monica Boracco
Norske Kunsthåndverkere ved styreleder Hanne Øverland
Forbundet Frie Fotografer ved styreleder Thale Fastvold
Grafill ved daglig leder Lene Renneflott
Den Norske Forfatterforening ved leder Heidi Marie Kriznik
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere ved leder Alexander Løken
GramArt ved daglig leder Marius Øvrebø-Engebøen
Creo ved forbundsleder Hans Ole Rian
Norsk Komponistforening ved styreleder Jørgen Karlstrøm
NOPA – Norsk forening for komponister og tekstforfattere ved styreleder Ole Henrik Antonsen Norsk Skuespillerforbund ved forbundsleder Knut Alfsen
Norsk Filmforbund ved forbundsleder Elisabeth O. Sjaastad
Norske Filmregissører ved forbundsleder Marianne Kleven

*

I forbindelse med DnFs støtte til oppropet, har vi mottatt følgende kommentar:

DNF og Ytringsfrihetskommisjonen

Av Jan Inge Sørbø, kommisjonsmedlem og medlem av DnF

15 kunstnarorganisasjonar, mellom dei Den norske Forfatterforening,  har underteikna det som blir omtala som eit «opprop mot ytringsfrihetskommisjonen» (publisert 25.6) Som medlem både av DNF og kommisjonen finn eg dette problematisk. Oppropet impliserer at kommisjonen ikkje har teke alvorleg det presset utsette kunstnarar opplever.

Det er vanskeleg å kjenne att dette biletet av arbeidet i kommisjonen, der nettopp problemet med hatefulle ytringar, truslar og netthets er eit sentralt tema, som vi ikkje er ferdige med å diskutera. Men så viser det seg at oppropet ikkje byggjer på eit studium av kommisjonens arbeid, men på ei spesiell hending, der Are Søberg («sløseriombudsmannen») vart invitert til eit innspelsmøte. Det førte til at to av innleiarane på møtet trekte seg.

Dermed handlar oppropet ikkje lenger om den generelle ivaretakinga av utsette kunstnarar, men om val av strategi i møte med ubehagelege ytringar. Aktørane bak oppropet vil at vi skal nekta scene til slike ytrarar. Kommisjonen er på si side opptekne av å gje stemme til så mange som mogeleg, men også sørgja for at det blir gitt tydelege motstemmer og korreksjonar til urimelege ytringar. Grensene for dette ligg i lovgjevinga, der truslar og visse typer hatefulle ytringar ikkje er verna av lova.

Det er ein tendens i fleire miljø, både nasjonalt og internasjonalt, til å gjera scenenekt til ein sentral strategi. Men det fører til nærast uløyselege problem, for kven skal bestemme kven som har talerett og ikkje? Er det kunstorganisasjonane? Skal Den norske Forfatterforening lage ei liste over folk som ikkje skal få ytre seg offentleg? Eller vil ein at staten skal gjera dette? I kommisjonen er vi klar over at det finst farlege og forbodne ytringar, men det er ikkje opp til enkeltaktørar i ytringsrommet å avgjera kor desse grensene går, det ligg i det juridiske rommet. Alternativet er ei lovlaus innføring av ei form for sensur.

Av den grunn finn eg det problematisk at også Den norske Forfatterforening skreiv under på dette oppropet.