Statsbudsjettet er åpna og lest med spenning.
For å begynne med det virkelig gode: Flere kunstnerstipend! Og økning i stipendstørrelse. Uansett hvordan disse stipendene etter hvert vil bli fordelt mellom kunstnergruppene er dette en svært god nyhet.
Stipend er en finansiering som går direkte til dem som skaper og lager innhold. Det styrker kunstnerøkonomien og det styrker det frie kunstfeltet. At det i år bevilges midler til 32 nye arbeidsstipend, og til fem langvarige, og at disse øker med 8583 kroner må applauderes! Stipendbeløpene øker altså med 3,2 pst.
Ellers kan nevnes at bevilgningene til vederlagsordningene for kunstnere er økt, blant annet som følge av at det er inngått ny avtale om bibliotekvederlaget.
Hva gjelder post 337, post 70, Privatkopieringsvederlaget, så spilte flere inn i fjorårets budsjetthøring godt begrunna krav om at privatkopieringsvederlaget måtte økes når selve ordningen ble utvida til å omfatte nye rettighetshavergrupper. Kunstnerorganisasjonene ba om 10 millioner til de nye verkstypene. I årets budsjett er det en økning på 1.3 millioner.
Norsk Forfattersentrum har hatt en betydelig økning av aktivitet de siste årene, men uten tilsvarende økning i statlig driftstilskudd. Det samme er dessverre tilfellet i år. På samme post, post 78, Ymse tiltak, finner en også NORLA, Senter for norsk litteratur i utlandet, og i der står det å lese at på grunn av rekordhøy etterspørsel etter norsk litteratur i utlandet og «som ledd i regjeringens satsing på profilering og eksport av norsk kunst og kultur i utlandet, foreslås det å innarbeide en økning på 4 mill. kroner i det ordinære driftstilskuddet til NORLA.»
Norsk Kulturfond ser ut til å få en generell prisjustering 2,6-2,7 %, men ingen særskilte økninger på noen kunstfelt. På litteraturfeltet, gjør det meg bekymra for utviklingen av de digitale lisensene på innkjøpsordningene. Disse lisensene har i dag en varighet på 5 år, og en del av disse lisensene utløper i 2019. Forfatterforeningen har i budsjetthøringer støtta Kulturrådet i nødvendigheten av at lisensene forlenges for å sikre at samtidslitteraturen ikke forsvinner ut av folkebibliotekenes digitale samlinger. En forlenging av lisensperioden ville også ha bidratt til økt betaling til forfatterne, og styrking av forfatterøkonomien, noe som også bør prioriteres i overgangen til en digital økonomi.