PRESSEMELDING FRA Den Norske Forfatterforening:
ÆRESRETTSUTVALGETS INNSTILLING OG KONKLUSJON ER LEVERT OG TILGJENGELIG
Rapporten fra utvalget som har gått gjennom Forfatterforeningens æresrett og æresrettens virke i 1945, er kommet fra trykkeriet og er sendt ut i posten til alle de av Forfatterforeningens medlemmer som var påmeldt årsmøtet.
Rapporten er også tilgjengelig som nedlastbar PDF på nettsiden www.forfatterforeningen.no: aeresrettsutvalget_0.pdf
På grunn av avlyst årsmøte blir rapporten gjort tilgjengelig på denne måten.
Rapporten er klar på at æresrettens virksomhet ikke oppfyller de krav til rettssikkerhet som mennesker hadde og har rett til å forvente i en rettsstat.
Æresrettsutvalgets rapport innleder med æresrettens opprettelse og dens mandat i 1945, og så med følgende (side 1):
«Under en pressekonferanse avholdt 15. november 2018 i forbindelse med markering av Forfatterforeningens 125-års jubileum, beklaget Forfatterforeningen, ved leder Heidi Marie Kriznik, æresrettens virke og dens beslutninger som rammet 17 medlemmer av Forfatterforeningen. Beklagelsen ledet til et offentlig ordskifte. En av deltakerne, forfatteren Kjartan Fløgstad, ba etter noen tid om at beklagelsen skulle behandles på Forfatterforeningens årsmøte 24. mars 2019. Fløgstad valgte i løpet av årsmøtet å melde seg ut av foreningen. En utmeldelse mange beklaget. Følgende vedtak ble fattet:
«Årsmøtet i DnF vil at styret skal setta ned ei granskningsgruppe som skal gå gjennom alle sider ved æresrettens arbeid i 1945 og legge fram ei innstilling til neste årsmøte.»
Styret forespurte 5. april 2019 følgende personer om de kunne påta seg å ha verv i en slik granskningsgruppe (Æresrettsutvalget):
Geir Woxholt, professor i formuesrett ved Universitetet i Oslo. Kompetanse innen bl.a. avtalerett, stiftelsesrett, foreningsrett, selskapsrett, obligasjonsrett og forvaltningsrett. Formann i Norges Fondsmeglerforbunds Etiske Råd. Betydelig praksis som voldgiftsdommer.
Guri Hjeltnes, historiker og direktør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Fra 2004 var hun professor ved Institutt for kommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.
Anine Kierulf, jurist og fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM. Kierulf har tidligere jobbet som advokat, dommerfullmektig, og forsker ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Hennes fagfelt er konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Kierulf fikk Akademikerprisen for sin forskning og sitt engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter (2015).
Jørn Øyrehagen Sunde, jurist og rettshistoriker, professor i rettshistorie ved Universitetet i Bergen. Prosjektleder for Nasjonalbibliotekets landslovprosjekt, et tiårig forskningsprosjekt (2014–2024) og forsker ved Baroniet Rosendal. Mottok Universitetet i Bergen sin Meltzer-pris for fremragende forskningsformidling (2012).
Dag Michalsen, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, samt professor II ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Michalsens hovedområder er rettshistorie og rettskildelære. Han fikk prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo (2014). På grunn av krevende forpliktelser på annet hold måtte Dag Michalsen i november trekke seg fra utvalget.
Utvalget har arbeidet uavhengig av styret i Den norske Forfatterforening.
I sin konklusjon sier utvalget at de i tråd med sin tolking av sitt mandatet har tatt stilling til hvordan Forfatterforeningens æresrett, dens grunnlag og virksomhet, er å bedømme på et historisk og juridisk grunnlag. De sier at æresrettens virksomhet og avgjørelser på et overordnet nivå kan kritiseres for å være i strid med grunnleggende prinsipper om foreningsdemokrati og rettferdige prosesser i norsk rett. De sier også at historien kan forklare og begrunne hvorfor dette kunne skje, men at den ikke kan legitimere den saksbehandling og sanksjonsutmåling æresretten utsatte Forfatterforeningens medlemmer for. Det kan heller ikke nødrettslige betraktninger.
Utvalgets konklusjon er altså at æresrettens virksomhet og avgjørelser samlet sett ikke «oppfyller grunnleggende foreningsdemokratiske prinsipper eller de krav til rettssikkerhet som borgere har krav på å forvente i en rettsstat, selv tatt i betraktning at det dreide seg om en stat som befant seg i et oppbrudd mellom diktatur og demokrati.» Utvalget mener altså at dette historisk er høyst forståelig, men likefullt kritikkverdig ut fra grunnleggende rettsstats- og rettssikkerhetsperspektiver. Utvalgets innstilling er enstemmig.
Her er utvalgets konklusjon:
7.3 Konklusjon
Utvalget har i tråd med vår tolking av mandatet tatt stilling til hvordan Forfatterforeningens æresrett, dens grunnlag og virksomhet, er å bedømme på et historisk og juridisk grunnlag.
Æresrettens virksomhet og avgjørelser kan på et overordnet nivå kritiseres for å være i strid med grunnleggende prinsipper om foreningsdemokrati og rettferdige prosesser i norsk rett. Historien kan forklare og begrunne hvorfor dette kunne skje. Den kan derimot ikke legitimere den saksbehandling og sanksjonsutmåling æresretten utsatte Forfatterforeningens medlemmer for. Det kan heller ikke nødrettslige betraktninger.
Utvalget konkluderer med at æresrettens virksomhet og avgjørelser samlet sett verken oppfyller grunnleggende foreningsdemokratiske prinsipper eller de krav til rettssikkerhet som borgere har krav på å forvente i en rettsstat, selv tatt i betraktning at det dreide seg om en stat som befant seg i et oppbrudd mellom diktatur og demokrati. Vår konklusjon er videre at dette er historisk høyst forståelig, men likefullt kritikkverdig ut fra grunnleggende rettsstats- og rettssikkerhetsperspektiver.
Utvalgets innstilling er enstemmig.
KOMMENTARER fra Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening:
«Rapporten bekrefter og er klar på at æresrettens virksomhet ikke oppfyller de krav til rettssikkerhet som mennesker hadde og har rett til å forvente i en rettsstat. Nettopp det som var grunnlaget for beklagelsen gitt av styret i 2018.» sier leder i Forfatterforeningen Heidi Marie Kriznik. Hun fortsetter:
«Styret i Forfatterforeningen har tidligere uttalt at vi både kan forstå opprettelsen av æresretten, og samtidig beklage dens virke. I fjorårets årsmøtepapirer skrev styret: Unnskyldningen rettet seg mot det faktum at Den norske Forfatterforening ved sin egen private æresrett, på til dels sviktende faktagrunnlag, uten tilstrekkelig hjemmel for sine vedtak, med klare mangler på kontradiksjon og med en saksbehandling som på ingen måte tilfredsstilte selv datidens fundamentale regler for habilitet, satte seg til doms over 17 forfattere på en måte som setter alle rettssikkerhetsprinsipper til side.» sier Kriznik, og fortsetter: «Dette har vært en sak som har vekket mange følelser. Diskusjonen vil helt sikkert fortsette både i kjølvannet av Rem, Søby og Fløgstads utgivelse På æren løs. Krigen, litteraturen og Æresretten, og med de perspektivene som framkommer i denne rapporten. Jeg håper mange vil lese rapporten. Jeg opplever at den bidrar med flere viktige perspektiver rundt Æresretten. Utvalgets kommentarer til Ytringsfrihetsaspektet er også interessant lesning,» sier Kriznik.
Om ytringsfrihetsaspektet står blant annet følgende i rapporten (side 53-54): «Ytringsfriheten til forfatterne ble ikke bare innskrenket ved at de ble sanksjonert på grunn av sine ytringer uten hjemmel i lov og vedtekter. Sanksjonene de ble ilagt, innebar også en innskrenkning av deres ytringsfrihet, enten ved at de ble ekskludert, eller ved at de ble ilagt publiseringskarantene for en kortere eller lengre periode. Fordi forlagene satt medlemskap i forfatterforeningen som vilkår for å utgi bøker etter krigen, kunne de dømte bare publisere hvis de hadde råd til å gi ut bøker på egne forlag, og til å trosse de publiseringskarantener de ble ilagt.»
Og videre:
«Dommene med grunnlag i forfatternes ytringer savnet grunnlag i lov og vedtekter. De er utmålt uten at forholdet til ytringsfriheten – som rettslig størrelse, men også som idehistorisk og samfunnsmessig forutsetning for Forfatterforeningens grunnlag og eksistens – er nevnt, drøftet eller vurdert. Sanksjonenes forhold til ytringsfriheten eller informasjonsfriheten er ikke tematisert, verken av æresretten, den rådgivende komite for utrenskningssaker eller Kunstnerrådet.»
Heidi Marie Kriznik kan kontaktes på leder@forfatterforeningen.no, eller på telefon 23357620
For andre spørsmål, kontakt sekretariatet: post@forfatterforeningen.no og på telefon 23357620