Odd Markatt Sivertsen debuterte på Gyldendal i 2008 med Med havet i hånden. Ti år etterpå kom Galskapens farge på det samiske Calliid Lagadus forlag.
Ideen til en ny bok kom etter levd liv og den mangel på kunstnerisk beskrivelse fra det miljøet jeg kommer fra, forklarer Markatt Sivertsen, som opprinnelig kommer fra Kåfjord i Troms, og er en sjøsame som skriver på norsk. Bøkene hans beskriver undertrykkelse, fordømmelse, rasisme og fanatisk, religiøs forkynnelse overfor barn. Markatt Sivertsen er opptatt av sin identitet som same. Og på spørsmål om hvorfor han ikke har lært seg samisk språk, skriver han:
– Før jeg svarer på det, ber jeg høflig om å gå inn i fornorskingspolitikken/ skamhistorien, mindreverdshistorien, forakten for annerledesheten, hverdagsrasismen og historien om et folk som lik en trekubbe har ligget under øksa i alle år, klar til å klyves/tilintetgjøres. Det er denne trekubben Samisk forfatterforening nå har kløyvd. Til så liten ære.
Markatt Sivertsen fikk i 2019 publisert en kronikk i avisen Nordlys der han kritiserer den samiske forfatterforeningen sin endring i medlemsskapsparagrafen. Etter endringen kan bare samer som skriver på samisk bli medlem i foreningen. Dette har medført mange reaksjoner fra samiske forfattere. Under overskriften «Jeg er samisk forfatter, like god som noen annen samisk forfatter», beskriver Markatt Sivertsen i Nordlys den nye medlemsskapsparagrafen historieløs og svikefull: «Vi er altså blitt dobbelteksluderte kasteballer og står på mange måter hjemløse på jorda,» skrev han, og kommenterer kronikken – og det at han nå søker medlemskap i DnF, slik:
Jeg er vokst opp ved foten av galskapens fjell. I den forstand at jeg som barn/ung fikk se inn i sinnssykdommens forunderlige land da min bror var sinnsyk gjennom min oppvekst. Han var mye hjemme – og dette var før de nye medisinenes tid, Det var i en krigsherjet, fattig nord. Et nord hvor en til dels fanatisk religionsform, på godt og ondt, hersket. Nemlig læstadianismen, som var/ er en religionsform som har dominert på Nordkalotten, blant samer og kvener spesielt. Læstadianismen forkynte helvetes pine og laget de mest forunderlige bilder, også skremselsbilder, i et barnesinn. Det var også alkoholens helvete, både forkynt og utenfor i det virkelige liv. – Djevelpiss, som Læstadius selv kalte alkoholen, skulle knuses. Himmelens land ble også forkynt, men gleden og skjønnheten var så langt borte i et værhardt område av verden. Min bok Galskapens farge er en roman om prosessen som kan drive et menneske til en slags redning gjennom kunsten, for å gripe halmstrået. Min kunst er drevet fram av en stor nødvendighet. Først innen billedkunst i så mange år med utstillinger over hele Norden. I kunstmuseer, kunsthaller og gallerier. Jeg skaper kunst fra Læstadius-landet, det samiske /kvenske område i nord som var fattig på kunst. Ja, innenfor læstadianismen nesten motstandere av det skjønne, glitrende, vakre; det syndige. Som kunstner hadde jeg mange odds mot meg. Min slekt er sjøsamisk, med en bestefar som var flyttsame fra Sverige. Det finske, kvenske blod flyter også i mine årer. Livskampen, kjærligheten, døden og Det andre Landet har vært områder jeg har konsentrert meg om innenfor maleriet. Det første maleri fra læstadiansk miljø hadde jeg på Høstutstillingen i 1995. Den første boken, romanen min beskriver læstadianismen innenfra. Som forfatter hadde jeg lyst å være medlem i en nasjonal forening. Derfor søkte jeg medlemskap i Den norske Forfatterforening.
I alle sine bøker skriver Markatt Sivertsen fra det som han definerer som sitt miljø, altså «det samisk/ kvenske læstadianske område på Nordkalotten.» Dette skriver han om motivasjonen for å skrive skjønnlitteratur:
– En indre trang sprengte fram prosjektene. Jeg er også billedkunstner. Det litterære prosjektet mitt er å få fram et landskap/ miljø i nord som er lite påaktet i nasjonal sammenheng. Gjøre den svarte flekken lysere.