På forfatterklubbmøtet til Cappelen Damm ønsket man seg bedre utnyttelse av blant annet Halvbroren, forlagets egen bokhandel. Tirsdag 29. september møttes forfatterklubben og ledelsen for markedsavdelingen og skjønnlitterær avdeling i Cappelen Damm. Et svært positivt første møte, der både klubb og forlag mente det var konstruktivt å ha en medspiller og en motpart å diskutere med. Markedssjef Tom Dahl stilte seg positiv til forslaget om å invitere forlagets forfattere til fredagspils på Halvbroren. Les referatet fra klubbmøtet 17. august.
Referat fra Forfatterklubben Cappelen Damm mandag 17. august 2009
Tilstede: Chris Tvedt, Päivi Laakso, Ellisiv Lindkvist, Erlend Erichsen, Wera Sæther, Jan-Jacob Tønseth, Torgrim Eggen, Anne Oterholm, Astrid Nordang.
1. Oppsummering fra stiftelsesmøtet.
Møtet ble startet med en oppsummering av stiftelsesmøtet og en orientering om hva som konkret har kommet ut av forrige møte – fastsettelsen av honorar for forfattere som leser inn egne lydbøker på Cappelen Damms Lydbokforlag. Ved Anne og Astrid.
2. E-bok
Cappelen Damm er det forlaget som har vært først ute med e-bøker. Mens Aschehoug og Gyldendal har planer om å lansere bokdatabasen i november, opererer Cappelen Damm allerede ut fra en henvendelse i januar, der man sendte ut en e-post til alle forfatterne. Tilbudet der gikk ut på at forfatterne skulle få en royalty på 15%, og at man ville komme tilbake til saken. Etter diskusjoner med Forfatterforeningen, ble royalty hevet til 20%. I e-posten kunne man lese at dette var kommet i stand "etter enighet med Forfatterforeningen" – det medfører imidlertid ikke riktighet. Det Forfatterforeningen har sagt, er at man der ikke vil gå ut mot Cappelen Damms royaltytilbud dersom forlaget hevet royaltyen fra 15 til 20%. Forfatterforeningen har imidlertid sagt at når den kollektive avtalen skal framforhandles, vil royaltykravet være høyere.
Som en konklusjon oppfordrer klubben til at forfatterne enten inngår en tidsavgrenset avtale med forlaget når det gjelder e-bokutgivelser,
eller avventer den kollektive avtalen som vil komme i løpet av et årstid.
3. Mini-undersøkelse
Anne har samlet inn svarene til mini-undersøkelsene som gikk ut til forfatterne via klubblederne i sommer, og laget en oversikt der man kan
avlese tendenser hos de forskjellige forlagene. Dette er ikke ment som en statistikk en kan bruke til å si noe kategorisk om de ulike forlagene, til det er svarene for få. Likevel er det mulig å danne seg et bilde av hva forfatterne mener forlaget gjør for boken deres og om de
føler seg ivaretatt som forfatter. Undersøkelsen kan med andre ord brukes som et utgangspunkt for en diskusjon.
a) forventninger og ivaretakelse
Cappelen Damm-forfatternes svar varierer noe i forhold til lansering og forventninger, men forlaget hadde flest forfattere av alle forlagene som krysset av for at man mente forlaget hadde lave forventninger til boken som skulle lanseres. Diskusjonen om hvordan man føler seg ivaretatt på det nye storforlaget kontra det gamle, altså Cappelen eller Damm, munnet ut i en nokså bred enighet om at man i dag føler seg mer usynlig. Det råder en oppfatning om at Cappelen "kjører" den skjønnlitterære linjen, mens Damm har fått markedsføringsfeltet. Mye av usikkerheten antas å ha forplantet seg fra forlaget, da forfatterne fornemmer en usikkerhet rundt makt og strukturer som ennå ikke har "satt seg" innad i forlaget.
b) Cappelen Damms hjemmeside og bokhandel
På stiftelsesmøtet i januar ble det hevdet at forlagets hjemmeside ga assosiasjoner til Nille. Mange reagerer nå på at man på hjemmesiden ikke lenger legger fingrene imellom og uthever forlagets "profilerte forfattere". En forfatter opplevde også å måtte mase seg til plass på nettsiden da romanen ble lansert, og at den ble "gjemt bort" da den kom på, og ikke satt på forsiden, der man normalt reklamerer for nye bøker.
Halvbroren, forlagets egen bokhandel, fungerer heller ikke optimalt i forhold til forfatternes verker. Om ikke forlagets egne forfattere synes her, hvor skal de da være synlige? Mange føler at skjønnlitteraturen drukner i kokebøker o.l., og de som jobber der later til å vite lite forlagets egne forfattere. Også her gjelder åpenbart "bestselgerloven", og de som ikke ligger i et visst sjikt, ser ikke at deres litteratur blir framelsket av forlaget.
Forfatterne som var til stede på klubbmøtet oppfordrer til at forlaget benytter Halvbroren i langt større grad enn det tilfellet er nå. Forslag til
bruk: Fredagspils en gang i måneden for forfattere og forlagsfolk, fem minutters opplesning en gang i uka, et eget hjørne som er forfatternes eget, hvor man kan organisere seg slik man ønsker. I dag er terskelen for å gå inn temmelig høy, mange var ikke engang klar over at den eksisterte – selv om de har besøkt de nye lokalene i Akersgata. Kan hende kan forfatterklubben snakke med forlaget og finne ut hvordan bokhandelen fungerer og høre hvordan de har tenkt seg å bruke den. Man etterlyser mer liv og røre, arrangementer, uhøytidelig omgang og musikk.
c) lansering og ideer
Ifølge mini-undersøkelsen har noen hatt lanseringsmøte, andre ikke, men dette er fordelt over de siste årene. Nå ser det ut til at forlaget stort sett deler ut en markedsplan, setter et tak på antall annonser og regner ut dette taket ut fra om forfatteren ønsker lanseringsfest eller ikke.
I lanseringsmøter er det liten kreativitet å spore, og forfatteren blir bedt om å bruke eget nettverk, samt Facebook o.l. Det er med andre ord opp til oss å gå i tenkeboksen når det gjelder andre arenaer enn bokhandlene, som forlagets arbeid i stor grad retter seg mot.
Punkter forfatterne kan ta opp med forlaget på et lanseringsmøte er:
- Hvordan vil innsalg til bokhandel foregå?
- Hva er markedsføringsbudsjettet?
- Hvilken målgruppe har boken, hva kan en gjøre for å nå denne spesielt?
På forsommeren ble det framforhandlet nye abonnementsordninger, der bokhandlene får større rom for å ta imot flere bøker, hvordan kan forlaget utnytte det?
Hvordan få til en entusiasme som mange føler ikke er til stede, men som åpenbart fungerer i det nystartede underforlaget Flamme?
Hvordan tenke nytt, hvilke ideer kan kastes rundt?
Også forlaget vil tjene på å gå grundigere inn i disse spørsmålene. Det vil hjelpe til med å bygge et forfatterskap, som både forlag og forfattere vil tjene på i lengden.
31. aug. 2009
Astrid Nordang