- Henta frå http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt/2015/no-kan-du-skrive-eit-kompliment/
Språkrådet gjer fleire normeringsvedtak i løpet av året. Her får du eit oversyn over vedtak vi har gjort i 2015.
Eit ord som podkast/poddkast har til no ikkje hatt noka offisiell rettskrivingsform på norsk. Det same gjeld ordet nikab. Kviss har kome inn som alternativ til quiz. Det inneber at begge skrivemåtane frå i år av er tillatne i normert skriftleg norsk.
Desse vedtaka er tre av fleire Språkrådet har gjort i løpet av året.
– Vi har lang tradisjon for å bruke norsk skrivemåte på låneord som etablerer seg i språket vårt, og desse vedtaka føyer seg dermed fint inn i rekka, seier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.
I 2015 har Språkrådet òg vedteke at internett kan skrivast med enten liten forbokstav eller stor, og at det i skrift frå no av kan heite eit kompliment eller ein kompliment.
– Desse vedtaka er døme på at språkbrukarane er med på å forme skriftspråket. Mange skriv internett og gjev andre eit kompliment, og det har bidrege til at formene har kome inn i rettskrivinga, seier Wetås.
Her er heile lista over normeringsvedtak Språkrådet har gjort i 2015.
| VEDTAK SOM GJELD BEGGE MÅLFORMENE | ||
|---|---|---|
| Før: | Endring: | No: |
| Internett | valfri stor eller liten forbokstav | Internett eller internett |
| quiz | valfri fornorska skrivemåte | kviss eller quiz |
| nynorsk: ein kompliment, komplimenten | valfritt inkjekjønn eller hankjønn |
nynorsk: ein kompliment, komplimenten eller |
| bokmål: en kompliment, komplimenten | bokmål: en kompliment, komplimenten eller et kompliment, komplimentet | |
| unormert | norsk skrivemåte | nikab |
| unormert | norsk skrivemåte | podkast eller poddkast |
| VEDTAK SOM BERRE GJELD NYNORSK | ||
| Substantiv | ||
| Før: | Endring: | No: |
| tyngd | tyngde blir alternativ form | ei tyngd eller ei tyngde |
| sidd | sidde blir alternativ form | ei sidd eller ei sidde |
| VEDTAK SOM BERRE GJELD BOKMÅL | ||
|
Alle endringane gjeld såkalla s-verb (til dømes å fødes, å høres). Dei fleste av dei vedtekne formene er sjeldne i bruk. BØYING AV S-VERB I BOKMÅL Vedtak 1) S-verb som har tilknytning til grunnverb med bøying v2 (preteritum på -te) eller v3 (preteritum på -de), skal ha perfektum partisipp på henholdsvis -tes og -des. I tråd med dette skal bøyinga av de følgende verbene være slik: å blyges – har blygdes (før: har blyges) å enes – har entes (før: har enes) å forfares – har forfartes (før: har forfares) å fødes – har fødtes (før: unormert) å gjenfødes – har gjenfødtes (før: har gjenfødes) å høres – har hørtes (før: har høres) å kalles – har kaltes (før: har kalles) å kives – har kivdes (før: har kives) å leies – har leides (før: har leies) å lenges – har lengtes (før: har lenges) å nøyes – har nøydes (før: har nøyes) å oppleves – har opplevdes (før: har oppleves) å skyldes – har skyldtes (før: har skyldes) å spørres – har spurtes (før: har spurts) å stygges – har stygdes (før: har stygges) å tekkes – har tektes (før: har tekkes) å times – har timtes (før: har times) å tykkes – har tyktes (før: har tykkes) å vederfares – har vederfartes (før: har vederfares/har vederfart) 2) Verbet å gremmes normeres med følgende bøying: å gremmes – gremmes – gremtes – har gremtes (før: unormert) 3) Verbene å lykkes og å mislykkes får i perfektum partisipp formene lykkes og mislykkes ved siden av de nåværende formene: å lykkes – har lykkes / har lyktes (før: har lyktes) å mislykkes – har mislykkes / har mislyktes (før: har mislyktes) 4) Bøyinga av verbene å ferdes, å ryktes og å undres endres slik at formene ferdes, ryktes og undres i preteritum fjernes. Dermed blir formene ferdedes, ryktedes og undredes stående som eneformer. 5) Bøyinga av verbet å nebbes endres slik at preteritum nebbes går ut og erstattes av formen nebbedes. 6) Bøyinga av verbet å flokkes endres slik at formen flokkedes i preteritum fjernes. Dermed blir formen floktes stående som eneform. 7) De to tidligere unormerte verbene å samles og å snakkes får slik bøying: å samles – samles – samledes – har samles å snakkes – snakkes – snaktes – har snakkes 8) Bøyinga av verbet å finnes endres slik at preteritumsformen fans fjernes. Dermed blir formen fantes stående som eneform i preteritum. 9) Bøyinga av verbet å omgås endres slik at preteritumsformen omgiks fjernes. Dermed blir formen omgikkes stående som eneform i preteritum. 10) Verbet å gjørs normeres med følgende bøying: å gjørs – gjørs – gjors – har gjors (før: bare infinitiv å gjørs) 11) Bøyinga av verbet å nevetakes endres slik at preteritumsformen nevetoks fjernes. Dermed blir formen nevetokes stående som eneform i preteritum. 12) Verbet å nevetas normeres med følgende bøying: å nevetas – nevetas – nevetoks – har nevetakes. 13) Verbet å handtakes / håndtakes normeres med følgende bøying: å hand- / håndtakes – hand- / håndtakes – hand- / håndtokes – har hand- / håndtakes. 14) Verbet å handtas / håndtas normeres med følgende bøying: å hand- / handtas – hand- / håndtas – hand- / håndtoks – har hand- / håndtakes. 15) Bøyinga av verbet å treffes endres slik at perfektum partisipp (har) truffes fjernes. Dermed blir formen (har) treftes stående som eneform i perfektum partisipp.
|
||