Hvorfor ville du bli forfatter?
For å bli rik. Haha, nei da! Fordi livet ville vært fattig uten skriving og lesing. Litteratur på sitt beste er en motvekt til menneskelig ensomhet og gjør at jeg fortsetter å være nysgjerrig, å utvikle meg. Liv Lundberg sa det bedre enn meg: «Det er ikke sikkert litteraturen trenger meg, men jeg trenger litteraturen og er en del av den.»
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Det finnes noe i tekstarbeidet som jeg trenger, både motstand og forløsning. Jeg har skrevet så lenge jeg kan huske. Som tenåring fikk jeg være med på Litteraturleir for ungdom i Barentsregionen med forfatterlærere fra Norge, Sverige, Finland og Russland. Mitt første møte med tekst i prosess: Å få tilbakemeldinger og jobbe for å gjøre egen tekst bedre. Jeg lærte en ny måte å skrive og lese.
Skriveverkstedsmodellen møtte jeg seinere igjen på Forfatterstudiet i Tromsø. Det er enormt verdifullt å få utforske og teste ut tekstene sine i et trygt rom, fullt av kompetanse og ulike tilnærminger til skriving. Jeg satte også stor pris på å få et innblikk i andres skriveprosess og tekster, og har fulgt forfatterskapene til mine medstudenter med glede.
Hvilken forfatter har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Det er umulig å velge én. Astrid Lindgren, André Bjerke, Jostein Gaarder, Michael Ende og Tolkien var alle enormt viktige for meg da jeg var barn, og de ga meg lyst til å skrive selv.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg har jobbet mye med andres tekster, som anmelder, jurymedlem, konsulent og testleser. Jeg liker å stryke! Med årene har jeg lært meg at noen knuter og uregelmessigheter skal være der. En dyktig tekst er ikke alltid god litteratur. Balansen mellom det ville og farlige i litteraturen og den nødvendige redigeringa for å gjøre tekstene gode nok, kan være krevende. Jeg forsøker å forsone meg med tida det tar. Det viktigste er at det blir bra til slutt.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg verner om de skjermfrie lommene i hverdagen der tankene får flyte fritt. Ideene kommer gjerne i dusjen, på fotturer, på langkjøring på Finnmarksveier eller andre situasjoner der tankene og blikket får vandre.
Det kan være ei setning som ikke slipper taket, men ofte er det noe jeg ser eller hører. Sånne øyeblikk fører noen ganger til intense skriveperioder, der jeg skriver fort og mye. Da har jeg ofte konkrete skrivemål hver dag. Så må teksten ligge litt, før jeg får en ny skriveraptus.
Redigeringsfasen er mer krevende, spesielt i kombinasjon med full jobb som rådgiver på fylkesbibliotek. Jeg jobber aller best med tidsfrister og tilbakemelding. Når jeg ikke jobber med et bestemt skriveprosjekt, skriver jeg en del friskrift eller jobber med andre kunstformer, som tegning, maling og linotrykk.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Jeg leser mer intenst i perioder der jeg ikke skriver mye. De siste ti åra har jeg i tillegg lest mye i jobbsammenheng – for å vurdere og utvikle andres tekster som testleser, men mest for å formidle andres forfatterskap, først som bokhandler og nå som festivalkoordinator for Finnlitt – Finnmark internasjonale litteraturfestival.
Jeg har vært opptatt av å lese landsdelslitteratur fra kollegaer som bor og skriver i Nord-Norge, i tillegg til debutanter og samtidslitteratur som kundene i bokhandelen ikke alltid visste om. Som butikksjef i bokhandel leste jeg enormt mye, og jobbet lange dager.
Nå har jeg en hverdag der jeg har mer tid til egen skriving, og det føles fantastisk. Som en konsekvens leser jeg mye mindre enn tidligere, kanskje bare 30-40 bøker i året.
Hva liker du å lese?
Jeg leser bredt, alt fra poesi og essays til krim og underholdningslitteratur. Jeg ser opp til dyktige novellister som Laila Stien og Ingvild H. Rishøi, som skriver med humor og empati, presisjon og muntlighet.
Jeg elsker bøkene til Trude Marstein, Carl-Frode Tiller og Helga Flatland, og gleder meg over korte perler som Kjersti Rorgermoen og Kjersti Anfinnsens romaner. Det er en kunst å skrive kort og godt, men innimellom må jeg ha noen solide mursteiner.
Jeg leser både Ringenes herre og De tre musketerer om igjen med jevne mellomrom. I tenåra leste jeg fortellende tegneserier som The Sandman, Bone, Lucifer, Maus og andre. Det gleder meg å se utviklinga i norske tegneserier, og at dyktige folk som Jenny Jordahl og Nora Dåsnes blir lagt merke til.
Jeg har jobba mye med barne- og ungdomslitteratur, og det er et høydepunkt hver gang Maria Parr kommer med nye bøker. Ungdomslitteraturen fortjener en mye større plass i forlagenes markedsføring. Jeg kunne nevnt så mange dyktige ungdomsbokforfattere, men ingen nevnt – ingen glemt. Innimellom hører jeg mye på lydbøker, og Tove Janssons bøker om Mummidalen lest høyt på finlandssvensk er en fryd. Anbefales!
Hva synes du om norsk litteraturpolitikk?
Jeg er takknemlig for en boklov, for stipendordningene og arbeidet forfatterorganisasjonene legger ned for våre rettigheter. Jeg vet at vi har bedre vilkår enn i mange andre land, likevel føles det skjørt.
Tendensen i tida til å måle alt etter salgstall og omsetning er problematisk. Kultur- og litteraturarbeid har betydning som ikke kan settes inn i et Excel-ark. Se f.eks undersøkelsen Folkebibliotekets betydning for borgerne i Danmark (2021) som viser hvor viktig fellesskapet rundt kultur er, betydningen av møteplassen og hvordan kultur og litteratur skaper kreativitet og handlekraft.
Slik det er nå, nedprioriteres de viktigste leddene i bokas livsløp fra den skrives til den når leseren. Vi trenger flere forfatterstipend, og høyere andel av bokkrona til forfatterne, og på den andre siden: Stipend til kritikerne og økt prioritering av grunnbemanningen i bokhandel og bibliotek, så de er i stand til å formidle og sette seg inn i litteraturen som skrives.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Jeg setter pris på å få bli en del av et laug; et faglig fellesskap med litteraturen som fellesnevner, og å få være medlem i en organisasjon som jobber for forfatternes beste.
Ida Zachariassen Sagberg har utgitt novellesamlingen Snart er det oss (Solum Bokvennen, 2011).