Bokloven legger rammene for hvordan vi skal utvikle språket og skape litteraturen i framtida. Norske lesere skal tilbys et litterært mangfold som kan sammenlignes med store kulturnasjoner, til tross for at vi er et lite land.
I 2014 skal Grunnloven feires. Det vil bli festet, holdt taler og sprettet champagne. For 200 år siden vedtok mennene på Eidsvoll en av verdens mest framsynte og radikale grunnlover for sin tid. Til tross for inspirasjonen fra andre land var den norske grunnloven ingen blåkopi av noen annen grunnlov. Og selv om det siden er gjort endringer i grunnloven: Forbausende mye av innholdet i loven står seg fremdeles.
I dag har Regjeringen i statsråd gått inn for å fremme et forslag til en norsk boklov for Stortinget. En boklov tar ikke for seg alle sider ved det norske samfunnet som en grunnlov gjør, den tar likevel for seg en av de viktigste forutsetningene for demokratiet vårt, nemlig språket. Den legger rammene for hvordan vi skal utvikle språket og skape litteraturen i framtida. Lovforslaget er inspirert av boklover i andre europeiske land. Den har mange fellestrekk med disse, men den er ingen blåkopi, den er tilpasset norske forhold.
Gjennom en boklov sikres bredden i norsk litteratur. Gjennomsnittsprisene på bøker kan godt komme til å bli lavere, men man får ikke anledning til å dumpe prisene på et lite utvalg bestselgere. Litteraturen i Norge skal være en langt mer mangfoldig litteratur enn den vil bli om det kun er markedet som skal regulere forholdene. Norske lesere er ikke like bare fordi de er norske, norske lesere skal tilbys et litterært mangfold som kan sammenliknes med det tyske eller franske.
I loven stadfestes også forfatternes rett til et fortsatt kollektivt avtaleverk som kan kvalitetssikres og framforhandles av forfatterorganisasjonen. En slik rett, som forfattere mangler i våre nordiske naboland, er helt grunnleggende for oss det gjelder.
Vi forfattere vil i dag få lov til å gi honnør til noen enkeltpolitikere for det arbeidet de har gjort for å sikre forfatterne og litteraturen også i framtida, fremfor alt Gunn Karin Gjul, Anniken Huitfeldt og Hadia Tajik.
Sigmund Løvåsen
leder i Den norske Forfatterforening