Om Olga Tokarczuk sier nobelkomiteen blant annet at hun får prisen «for en narrativ oppfinnsomhet som med encyclopedisk lidenskap representerer grensekrysning som livsform.» Det er Gyldendal Forlag som gir ut Tokarczuk på norsk. Forlegger i Gyldendals imprint Kolon, Bjørn Aagenes, har lest Tokarczuk, og gir denne kommentaren når jeg spør ha han synest er det beste med forfatterskapet hennes:
Jeg er ingen kjenner av Olga Tokarczuk, men jeg har lest Før plogen din over de dødes knokler, og det synes jeg er en glimrende roman, som forener kritikk av liberalismen, forsvar av dyrs rettigheter, med elementer fra kriminalromanen og god fortellerkunst. Tokarczuk er dessuten en mester i presise skildringer av ulike folk, i dette tilfellet på den polske landsbygda.
Tokarczuk har vunnet mange polske og internasjonale litteraturpriser. Blant annet var hun den første polske forfatteren som fikk Booker International Prize, for romanen Løperne i 2018. Hun har skrevet åtte romaner og tre novellesamlinger, og hun er oversatt til 30 språk.
Anne Fløtaker har også vært med på å gi ut Tokarczuk. Det var før Fløtaker ble forlagssjef i Capitana, altså da hun jobbet i Cappelen Damm. Fløtaker hadde gjettet på Tokarczuk før tildelingen ble kjent, og kommenterer dette:
Når jeg gjettet på henne, så var det fordi hun har et sterkt og variert forfatterskap som har fått stadig sterkere fotfeste. Personlig syns jeg hun er spennende og original å lese, men det gjelder mange av de aktuelle kandidatene. Det at hennes navn og litteratur stadig oftere har dukket opp i tidsskrifter og på litteraturfestivaler og den respekten hun nyter i kraft av sitt mot og sin litteratur var avgjørende for at hun ble ‘min’ kandidat.
«Det er jo helt strålende,» kommenterer NRKs litteraturanmelder Marta Norheim, om at Olga Tokarczuk (57) får prisen. NRK omtaler Tokarczuk som «en av Polens mest anerkjente, nålevende forfattere.»
– Jeg sitter og leser den nye boka hennes nå, og jeg må si at jeg fryder meg, sier Norheim
Tokarczuk har vunnet en rekke priser, og er den første polske forfatteren som fikk Booker International Prize, for romanen Løperne i 2018. Hun har skrevet åtte romaner og tre novellesamlinger, og hun er oversatt til 30 språk.
Peter Handke får prisen blant annet for det Akademien mener er «sitt infnlytelsesrike verk med en lingvistisk fornyelse, der han har utforsket det perifere og det spesifikke ved den menneskelige erfaring.»
At essayisten, dramatikeren og forfatteren får Nobelprisen har skapt stor debatt og sterke reaksjoner. Man kan lese på alle kultursider om reaksjonene og kontroversen, som er gamle. Det utløsende elementet var at Peter Handke holdt tale i den folkemord-tiltalte serbiske eks-presidenten Slobodan Milosevics begravelse i 2006. Senere har man ment at Handke bagatelliserte serbiske overgrep under borgerkrigene på Balkan. Da han kom til Oslo for å ta imot Den internasjonale Ibsenprisen, var det demonstrasjon utenfor Nasjonalteatret. Han ble kalt «fascist» av demonstranter. Den såkalte «Handkedebatten» som fulgte, er så betent, komplisert og komplisert at den ikke lar seg beskrive i en kort artikkel. Blant forsvarerene av ytringsfriheten og Handke, var Karl Ove Knausgård, som nå er Handkes norske forlegger. Eirik Bø, redaktør i Pelikanen, sa dette til Bernt Erik Pedersen og Dagsavisen i dag: «Handke er kontroversiell. Prisen kom overraskende. Jeg er glad og litt overrasket.» Mens forfatter og seniorrådgiver i Helsingforskomiteen, Aage Borchgrevink er sterkt kritisk til tildelingen, kommenterer prisvinneren selv: «Komiteen har vært modig.» (Fra NRK).
Sannsynligvis vil tildelingen av Nobelprisen gi mange muligheter til å studere «Handkedebatten» på nært hold, i norsk og utenlandsk presse i dagene og ukene som kommer.