I sin velkomsttale minnet DnF-leder Heidi Marie Kriznik om at det nå er to år siden vårt siste medlemsmøte. – Vi har i mellomtida også mista to fysiske årsmøter, og nok et medlemsmøte. Det er bra at vi nå endelig kan møtes!
Kriznik sa videre:
«Jeg har lyst til å begynne med det som ligger nærest i tid. Forfatterforeningen har som vi pleier hatt møter med politikere og deltatt på høringer i forbindelse med forslaget til statsbudsjett. Da Forfatterforeningen var i muntlig høring i Familie og kulturkomiteen i forrige uke meldte vi fra om vår bekymring for svekking av norsk kulturfond. Under kulturfondet ligger innkjøpsordningen, men fondet består også av frie søkbare midler og bidrar til at kunst og kultur skapes og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Budsjettrammen til kulturfondet er avgjørende for de frie søkbare midlene til kunstnere og ikke minst avgjørende for innkjøpsordningen som er under press med et høyt antall påmeldinger.
I tillegg til å vektlegge kulturfondets betydning i høringen, pekte vi på betydningen av stipend og behovet for flere stipendhjemler. I budsjettet foreslås arbeidsstipendets størrelse økt fra 283 210 kroner til 290 570. Det er bra og i tråd med målet for kunstnerorganisasjonenes lønnsreform for arbeidsstipendene. Men 20 nye arbeidsstipendhjemler er knapt. Som vi også sa i høringen. Til årets stipendtildeling søkte over 400 skjønnlitterære forfattere stipend fra statens kunstnerstipend og vederlagsfondet. 280 av disse 400 forfatterne fikk avslag.
Forfatterforeningen har, i samsvar med de andre kunstnerorganisasjonene, og også utvalget for statens kunstnerstipend, meldt inn et behov for 350 nye stipendhjemler fra statens kunstnerstipend. Jeg påpekte også i forrige ukes høring at det skjønnlitterære feltet ikke har fått økning i antall hjemler på over femten år. Det er på tide at denne kvoten økes!
Mandag denne uka kom Regjeringen Støres tilleggsproposisjon med gledelig forslag til endringer i statsbudsjettet: 100 nye kunstnerstipend. Dette forslaget vil bli behandlet av Stortinget i desember. Hvordan disse stipendhjemlene, hvis vedtatt av Stortinget, vil bli fordelt på kunstnergruppene vet vi ikke per nå, men Forfatterforeningen vil tydelig melde ifra om det store behovet blant skjønnlitterære forfattere.
I forslag til endret budsjett var det dessverre ingen ekstra midler til innkjøpsordningene.
Bra er det da at regjeringsplattformen både slår fast at innkjøpsordningene skal styrkes og at den nye regjeringa vil legge frem en boklov som sikrer fastprissystemet, at utsalgsprisen i fastprisperioden, enten boka selges på Sortland eller Ski storsenter, skal være den samme og at alle aktører må forholde seg til det. Mye av foreningens arbeid i tida fremover vil gå til boklovsarbeidet hvor målet er å ivareta forfatter- og leserinteresser og legge til rette for et mangfold av aktører.
Etter mange år uten normalkontrakt for strømming av lydbøker kom forfatterorganisasjonene og forleggerne endelig til enighet om en kollektiv avtale i begynnelsen av juli. Det gir forfatterne kvalitetssikra avtaler og like vilkår på strømming av lydbøker i abonnementstjenestene. Royaltysats, minstebetaling og forskudd øker sammenligna med tidligere avtaler, og det blir mindre anledning til gratislytting.
Det er viktig å understreke at forfatternes andel av strømmeinntektene fremdeles ikke er god nok, men at det derfor er avgjørende for Forfatterforeningen at vi er enige med Forleggerforeningen om at partene skal møtes til gjennomganger og forhandlinger når nye tall fra strømmetjenestene foreligger.
Den digitale omsetningen utgjør for forleggerne nå en tredjedel av omsetningen. Noen forfattere tjener gode penger på strømming, og det er bra. Men veldig mange forfattere gjør det ikke. En nylig utgitt svensk antologi, som heter Från Strindberg til Storytel, ser på krysskoblinger mellom lyd og litteratur, og den digitale utviklingen i bokbransjen. I antologien pekes det blant annet på at lydbøker favoriserer visse typer sjangre fremfor andre. Bøker som krim og lettfordøyelig underholdning er det folk flest lytter mest til. Denne litteraturen er en stor sjanger til vanlig, men den er klart større i strømmetjenestene.
Strømme- og abonnementstjenestene skummer i dag fløten av forfatternes og forlagenes investeringer, og i møter med politikere spiller vi gjentatt inn at en fremtidig boklov må utformes slik at spredning og formidling av alle typer bøker styrkes sammenlignet med dagens situasjon, og at også strømme- og abonnementstjenestene blir underlagt reguleringer som sikrer det litteraturpolitiske målet om et stort og variert litteraturutvalg og at det utvalget formidles.
På slutten av møtet i dag vil jeg si litt om den økonomiske situasjonen til Forfatterforeningen etter voldgiftsdommen i mai, en dom vi opplevde at var uten kulturpolitisk forankring, og som innebar en reduksjon i Forfatterforeningens andel av bibliotekvederlaget på rundt 11 prosent. Dommen vektla ikke i tilstrekkelig grad bibliotekvederlagsordningens formål som litteraturpolitisk virkemiddel. Dommen rokker imidlertid ikke ved at stipend er et knapphetsgode som skal tildeles etter anerkjente kriterier.
Ettersom årsmøter og medlemsmøter har blitt avlyst, har vi hatt digital avvikling av årsmøtesaker som må vedtas for å kunne drifte foreningen, som budsjett. Men saker som krever tilstedeværelse og diskusjon, er blitt skjøvet framover i tid.
Utvalget som har gått gjennom forfatterforeningens æresrett, og som skulle ha lagt fram utvalgets rapport på årsmøtet 2020, måtte gjøre det på årets digitale årsmøte. Vi har ikke lagt opp til noen debatt av æresretten her, selv om denne også kan sies å være i berøring med dagens tema, og det vil selvsagt være mulig å adressere denne i diskusjonen i dag.»
Kriznik kom så inn på debatten som oppsto etter at DnF valgte å undertegne det kontroversielle oppropet til støtte for norske dansekunstnere og som femten kunstnerorganisasjoner stilte seg bak. Denne delen av Krizniks innledning stå i en egen sak om denne debatten på medlemsmøtet.
Til slutt i sin velkomsttale minnet Kriznik om Forfatterforeningens ytringsfrihetspris, som kom i stand i 1993 i anledning Forfatterforeningens 100-årsjubileum, og hvert år tildeles den en norsk eller utenlandsk forfatter som har utmerket seg i arbeidet for ytringsfrihet og toleranse.
– Ytringsfrihetsprisen ble for 2020 ble tildelt de belarussiske forfatterne Hanna Komar og Dmitry Strotsev, sistnevnte kom til Oslo tirsdag denne uka og Hanna kom i går. Det er utrolig fint at det nå var mulig å invitere dem og at de hadde anledning til å komme. Forfatterforeningen har sia 2018 hatt kontakt med den Belarussiske Forfatterforeningen, og fulgt situasjonen i landet tett. Det siste året er mer enn 35 000 opposisjonelle fengslet i Belarus, og akkurat nå sitter rundt 650 politiske fanger i fengsel. Over 100 ikke-statlige organisasjoner er stengt, deriblant PEN Belarus, journalistforbundet og menneskerettighetsorganisasjoner, og 1. oktober i år ble den belarusiske forfatterforeningen stengt, sa Kriznik.
Under møtet presenterte Heidi Marie Kriznik DnFs økonomiske situasjon. Hun forklarte hvor viktig bibliotekvederlaget er for forfattere. Det er her de fleste stipendene kommer fra, og det gjør det mulig å drifte foreningen.
Bibliotekvederlaget har 75-års jubileum i 2022. Kriznik gikk gjennom utviklingen av ordningen frem til i dag, og avsluttet med den sommerens voldriftdom som reduserte DnFs andel av vederlaget. Men samtidig som DnFs andel ble redusert, økte den totale andelen til voksen skjønnlitteratur fra 38 prosent til 40 prosent. Av dette forvalter DnF 2/3 og Forfatterforbundet 1/3.
En forening med færre midler må også kutte kostnader. Styret har i flere runder gått gjennom mulige budsjettkutt. Vi må igjen diskutere hvorvidt vi skal eie fast eiendom og drive utleie, som Hemstugu og leiligheten i Berlin. Kostnadene til dette er små, sammenlignet med foreningsaktivitet og stipend. Men vi er opptatt av at alle steiner må snus, og at alle utgifter må sees opp mot alternative stipendkroner. Alt som kan styrke forfatterøkonomien, må prioriteres og stipend er avgjørende for skrivingen av ny norsk skjønnlitteratur.
Som eksempel på budsjettkutt nevnte lederen reduksjon av antall medlemmer i det litterære råd, mindre ressurser til nettsiden og innstramming på betalt overnatting i forbindelse med årsmøtet.Samtidig tyder medlemsutviklingen på at DnF blir viktigere og viktigere, vi har hatt en vekst i antall medlemmer på over 20 prosent de siste ti år. Nå er vi 700 medlemmer, og søknadene om medlemskap i neste runde er mange.
Kriznik avsluttet med å gå gjennom mange de viktige innretningene som har betydningen for forfatternes økonomi, både bransjens egne og de politiske, og hvordan DnF jobber for å styrke, utvide og forsterke disse ordningene.
I kjølvannet av kunstneropprop-saken valgte styremedlem Håvard Syvertsen å fratre. Medlemsmøtet valgte Endre Ruset som nytt styremedlem.
