I tillegg etableres to mindre, selektive ordninger som skal rette seg spesielt mot nyetablerte forlag.
Det fremgår av en melding på Kulturrådets nettsted.
– Innkjøpsordningene bidrar til at det finnes en bredde og et mangfold i den samlede norske litteraturen, og som norske lesere kan låne og lese gjennom bibliotekene, sier Anne Oterholm, som er rådsmedlem og leder i Kulturrådets faglige utvalg for litteratur.
For noen uker siden var hun med og lanserte den uavhengige utredningen Logikker i strid, som evaluerte Kulturrådets virkemidler på litteraturfeltet. I dag har Oterholm og resten av Kulturrådet vedtatt en rekke endringer i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur.
– Format er ikke avgjørende for Kulturrådet, så lenge leserne får tilgang til den litteraturen som skrives og rettighetshaverne får betalt like mye som før.
anne Oterholm
Kulturrådet vil nå kjøpe inn færre papirbøker og flere e-bøker av de skjønnlitterære titlene for voksne. De siste årene har Kulturrådet kjøpt inn 70 digitale lisenser av alle innkjøpte titler, et antall som nå økes til 150. Samtidig reduseres antall fysiske eksemplarer til 623.Utbetalingene til forlag og forfattere påvirkes ikke av denne endringen.
Kategori 2 fjernes
En av endringene er at den såkalte «kategori 2» fjernes fra de automatiske innkjøpsordningene og erstattes av selektive ordninger spesielt rettet mot nyetablerte forlag.
De fleste forlag vil fortsatt benytte seg av de automatiske ordningene, der bøkene sendes ut til bibliotekene før de er vurdert av Kulturrådet. Det får bøkene raskt ut til bibliotekene, men innebærer en økonomisk risiko for forlagene, som må betale tilbake støtten fra Kulturrådet for de bøkene som ikke blir vedtatt innkjøpt, samtidig som de ikke får bøkene tilbake.
De siste årene har budsjettet blitt utfordret av en sterk økning i antall påmeldinger til den skjønnlitterære ordningen for voksne.
– I en automatisk ordning er det vanskelig å budsjettere for denne økte påmeldingen, sier Oterholm. – Samtidig vet vi at automatikken gir rask og forutsigbar distribusjon til bibliotekene, garanterer forfatterhonorarer og bedrer mulighetene for å jobbe langsiktig og systematisk med forfatterskap for forlagene. Derfor er det viktig at innkjøpsprosenten fortsetter å være høy på de automatiske ordningene.
De to automatiske ordningene vil på mange måter fortsette å fungere som i dag, med det unntak at det i retningslinjene nå ligger inne en mulig avkorting i utbetalingene dersom antall påmeldinger blir for høyt. I de to nye selektive ordningene ligger det ingen føringer på antall påmeldinger, men innkjøpsprosenten vil være bestemt av budsjettstørrelsen og langt lavere enn i de større automatiske ordningene. Den nye ordningen er rettet mot utgivere som har maksimalt fem år med skjønnlitterære bokutgivelser bak seg.
– På den selektive ordningen vil færre bøker bli kjøpt inn, men samtidig slipper disse utgiverne den økonomiske byrden som ligger i den automatiske ordningen, sier Oterholm. Kulturrådet ønsker også å gjeninnføre et påmeldingsgebyr på den selektive ordningen, men det krever en forskriftsendring fra Kulturdepartementet.
Énbokregelen, som innebærer at en forfatter bare kan få kjøpt inn én bok per kalenderår til hver av de to målgruppene, gjelder på tvers av ordningene.
Innfører ekstralesere og satser digitalt
Utredningen Logikker i strid foreslo å gjeninnføre ankeutvalget for avslåtte bøker. I stedet har Kulturrådet i dag vedtatt å innføre to faste ekstralesere som vurderingsutvalget kan hente inn der de er i tvil om en bok påmeldt en automatisk ordning skal kjøpes inn. Ekstraleserne deltar dermed i utvalgets diskusjon nummer 2 om de aktuelle bøkene som fullverdige medlemmer. Ordningen vil erstatte dagens suppleantordning.
Det gjøres også noen endringer i vurderingen av skjønnlitteratur for barn og unge. Vurderingen av lyrikk og dramatikk for denne målgruppen har tidligere ligget til henholdsvis vurderingsutvalgene for lyrikk og dramatikk, men flyttes nå inn i vurderingsutvalget for skjønnlitteratur for barn og unge. Dette utvalget utvides også med ett ekstra medlem, og det legges til et vurderingskriterium som fanger opp hvorvidt den aktuelle boka kommuniserer med de målgruppene den er ment for.
Det er kun innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur som blir endret i denne omgang, og endringene gjelder fra nyttår. Eventuelle endringer i de øvrige innkjøpsordningene vil bli diskutert neste år.