Selv om debutantene som nomineres til Vesaas-prisen er aldri så kritikerroste, er det mange av dem som enda ikke har fått debutverket ut på lyd. Blant de 27 bøkene som har vært nominert siden 2014, finnes det bare lydbokversjoner av ti.
Les Klassekampens reportasje i sin helhet her:
https://klassekampen.no/utgave/2021-07-02/lite-lyd-fra-debutantene
Forfatterforeningens leder Heidi Marie Kriznik mottok selv Vesaas’ debutantpris da hun ga ut romanen «Applaus» i 2002. Etter dette har hun gitt ut to romaner og en sakprosabok. Ingen av disse finnes imidlertid som lydbok, noe Kriznik må medgi at hun egentlig er litt skuffet over.
Kriznik tror imidlertid ikke man bare kan skylde på forlagene for den manglende lydboksatsingen på mindre kommersiell litteratur og ferske forfattere.
– Jeg tror problemet er at strømmetjenestene tar så stor del av omsetningen at forlagene ikke ser seg tjent med å spille inn lydbøker av bøker med lavere salgspotensial. Dessuten er det forskjell på hva slags bøker som blir lyttet til, og hvilke som blir lest, sier hun til Klassekampen.
Kriznik mener at strømmetjenestene har ført til en enda større grad av konsentrasjon rundt bestselgere enn det som har vært tilfelle i bokhandel.
– Aldri har så mange kunnet lytte til så mange titler, men aldri har så mange lyttet til så få. Sånn strømmetjenestene er innrettet, trekkes litteraturen i en annen retning enn det som er målet for litteraturpolitikken. Det går mot mer enfold og ikke mer mangfold.
Strawberry-sjef Alexander Even Henriksen mener det er synd at såpass mange ferske kritikerroste forfattere ikke er gitt ut på lyd.
– Lydbok er et egnet format til å skape interesse rundt debutanter. Når man har et lydbokabonnement, er terskelen mye lavere for å sjekke ut nye navn enn å kjøpe en fysisk bok, sier han til Klassekampen.
Da Strawberry nylig kjøpte opp krimforlaget Goliat, fikk de også med seg Mark Jørgensen som lydbokredaktør. I et intervju med Bok365 oppfordret Jørgensen alle norske forfattere som ikke er utgitt på lyd til å kontakte ham:
«Noen store forlag prioriterer kun deres største forfattere, og dermed får ikke alle forfatterne deres ta del i den voksende strømmeøkonomien», sa Jørgensen.
Henriksen bekrefter at Strawberry følger med på hvilke lydbokrettigheter som ikke er forløst hos andre forlag.Vi vil vurdere alle som ikke er utgitt på lyd andre steder, og vi har en lav terskel for å gjøre dette. Å være bare på papir er ekstra synd for debutantene, som er avhengige av å bygge leserskare, sier han til KK.
Vitner det om en litt slapp holdning hos andre forlag når de ikke får debutantene sine ut på lyd?
– Det kan i hvert fall virke som om de prioriterer de absolutt mest kommersielle titlene, men jeg skal ikke legge meg for mye opp i hvordan andre jobber.
Markedssjef i Gyldendal Harald Fougner mener lydbøkene har uteblitt fordi Gyldendal først ble et lydbokforlag i full grad for et halvt år siden.
– Tidligere var det slik at Lydbokforlaget bestemte hvilke av våre titler som skulle spilles inn, men nå som vi gjør dette selv, satser vi på å spille inn langt flere bøker på lyd, sier han til KK.
– Kunne dere ikke ha vært mer offensive mot Lydbokforlaget og bedt dem om å lage lydbøker av flere av Gyldendals debutanter?
– Jo, det kan du si, men det er viktig å huske på at veldig mye har skjedd i lydbokfeltet de siste årene, så de vurderingene Lydbokforlaget gjorde, var på helt andre premisser enn slik det er i dag.
Kan Gyldendals debutanter forvente å få lydbokversjon?
– Jeg vil ikke henvende meg til egne forfattere gjennom avisa, men jeg er helt sikker på at en betydelig del av ny norsk skjønnlitteratur vil bli utgitt som lydbok i nær framtid hvis forfatteren vil.