DN går på lederplass mandag inn for avvikling av fastprissystemet for bøker. Får de ønsket oppfylt betyr det mindre valgfrihet for leserne og svekka forfatterøkonomi.
Over 400 millioner mennesker har engelsk som morsmål. Med våre 5.2 millioner innbyggere sier det seg selv at vi tilhører et lite språkområde. Et lite språkområde gir et lite bokmarked. Et lite bokmarked trenger reguleringer for å klare å ivareta hele den litterære bredden. Faste bokpriser er kjernen både i en bokbransjeavtale og en boklov. Faste bokpriser krever et unntak fra Konkurranseloven. Unntaket fra Konkurranseloven er i siste dagers debatt blitt fremstilt som et gode kun for forlagene, men unntaket er et gode for mange i det litterære kretsløpet, ikke minst leserne.
Fastpris betyr kort sagt at det er utgiver, altså forlaget, som fastsetter hva hver enkelt nyutgivelse skal koste, og at utsalgsprisen er den samme uansett utsalgssted de første månedene. Det betyr at ei og samme bok koster det samme enten den selges på Tøyen eller Tynset. Fastprissystemet bidrar til at bokhandlere på nett og i butikk må konkurrere på andre ting enn pris når det gjelder nye bøker. Som service, utvalg, tilgang til bøkene og formidling av dem, slik de gode bokhandlerne er opptatt av i dag. Og her har fastprisen effekt også for leserne. Ikke alle bokhandlere er like gode, men muligheten til å jobbe med bokbredden i bokhandelen er større med faste bokpriser enn frie. Fripris vil legge til rette for at dagligvarekjeder får muligheten til å dumpe prisene på et lite antall bestselgere og det vil kunne ta knekken på den fullassorterte bokhandelen som er avhengig av salget av de samme bestselgerne.
Fastprisen utgjør også royaltygrunnlaget til forfatteren. Det gir forfatterne et forutsigbart royaltygrunnlag i en ellers uforutsigbar forfatterøkonomi. Ved fripris vil mest sannsynlig forhandlinger, mellom for eksempel Oktober forlag og Norli, om hvor stor bokhandelens avanse skal være, avgjøre hvor mye forfatterne skal sitte igjen med uten at forfatteren har noe hen skulle ha sagt.
I Norge er det av en eller annen grunn vanlig å mene at fastpris er det samme som høy pris. Denne forestillingen er i strid med all tilgjengelig statistikk, uten at det hindrer verken journalister eller andre i å gjenta den med ujevne mellomrom. Det rare er at det egentlig ikke er noe vanskelig å sjekke fakta på dette området.
Rapporter som ser på forskjellene på bokpris i land med fripris og land med fastpris viser at den gjennomsnittlige bokprisen påvirkes lite av om det er fast eller fripris. I et friprisland får ofte bestselgerne lavere gjennomsnittspriser enn bestselgere i land med faste bokpriser. Men titler som ikke selger i stabler synes å få økte gjennomsnittspriser i friprisland. Dette dreier salg og synliggjøring av et stort utvalg ulike bøker over til et mindre utvalg allerede godtselgende bøker.
Skal man vurdere og ta stilling til et litteraturpolitisk virkemiddel, slik DN forsøker i sin leder, kan man ikke se bort fra både fakta og de to viktigste aktørene, forfatteren og leseren.