Forfatternes julemarked 2009 er en av ringvirkningene til Bokbuffeen.no, og manifesterte seg i Rådhusgata 7s annen etage, hvis gulv ikke tåler dans. I stedet for å danse rundt juletreet tirsdag 8. desember, ble publikum anmodet om å pynte treet med tekstønsker. De som hadde møtt opp fikk dessuten opplesninger, gløgg og pepperkaker mens de bladde i bøker og oppdaterte seg på forfatternes backlist.
Nytt av året er at man parallellkjører julemarked og prisutdeling av Norges beste bokhandel 2009. Det gir en boost til et julemarked som føles temmelig eksklusivt når handelen stadig avbrytes av opplesninger fra tekster som ikke lenger funkler av nyhetens interesse, men som låter like ferske også om de er fem, sju eller ti år gamle. 
Det hele minnet om en maratonopplesning, med Arild Stubhaug som omvandrende konferansier mellom forfattere som hadde forskanset seg bak et bord som selger av egne bøker. Og andres. For her var også agentene på plass, sendt fra sør- og vestlandet for å selge bøkene til en forfatter in absentia.
Ikke bare bøker, forresten. Forfattere er et allsidig folkeslag og mange poeter gir også ut plater. Terje Dragseths vinyl er fra 2009 og har musikksatt diktene, andre er cd-er med ren poesiopplesning. Prosaistene tyr til andre salgsmetoder, som å pynte bøkene med selvklippede, julerøde papirstjerner. 
Hvor ofte ser du Torgrim Eggen med barnesaks? Eller Päivi Laakso krabbe under bordet for å lese opp fra debutboka? Da lå det mer gjenkjennelse i Torgeir Rebolledo Pedersens diktopplesning, da tordenrøsten serverte julebudskapet at det fine med mennesker, er at de ikke kan byttes etter jul (fritt etter hukommelsen).
Det kan heller ikke bokhaugen en sitter igjen med etter forfatternes julemarked, til gjengjeld fikk man garantert fem for prisen av to i bokhandelen. Samt at man slapp å holde styr på mynter og kort, for her var sedler valutaen, med Camilla Collett som den mest gangbare. Forfatterne, som selv bestemmer prisen på bøker fra restopplaget, mottar 100% royalty.
Med et sånt oppmøte, litteratur i hånden og lunt sosialt samkvem må en da gå ut fra at dette blir en tradisjon, eller hur?
