Aktuelt

Fem kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris

Den norske Forfatterforenings litterære råd har fra fjorårets debutanter nominert fem kandidater til Tarjei Vesaas’ Debutantpris: Priya Bains, Mathias Haven, Sunniva M. Roligheten, Eirik Røkkum og Kristin Vego.

Prisen ble opprettet i 1964 av Tarjei Vesaas med pengene han mottok da han ble tildelt Nordisk Råds litteraturpris for romanen Isslottet. Tarjei Vesaas’ Debutantpris skal gå til beste skjønnlitterære debutant under 35 år.

De nominerte er:

PRIYA BAINS: Med restene av mine hender, Oktober

MATHIAS HAVEN: Kjærlighet i Minnesota, Bonnier

SUNNIVA M. ROLIGHETEN: Når alt er av papir, Cappelen Damm

EIRIK RØKKUM: Kaskader av okser og aske, Flamme

KRISTIN VEGO: Se en siste gang på alt vakkert, Gyldendal

Prisvinneren offentliggjøres søndag 27. mars.

Prisutdelingen skjer på Den norske Forfatterforenings årsmøte på Hotel Bristol, Oslo.

Her er Det litterære Råds begrunnelser:

Årets kortliste består av tre kvinner og to menn, som til sammen har skrevet to novellesamlinger, en roman, et langdikt og en diktsamling. Slik sett er mangfoldet i litteraturen godt ivaretatt på årets kortliste, bortsett fra at samtlige av årets titler er skrevet på bokmål. Det er synd, men juryen har valgt det som etter vår mening er årets beste debutanter under 35 år, uavhengig av målform.

PRIYA BAINS: Med restene av mine hender

PRIYA BAINS. Foto: Baard Henriksen

I denne velartikulerte og omfangsrike diktsamlingen skriver Priya Bains om migrasjon, om å leve med en tokulturell bakgrunn, men aller mest om hvordan individet skal finne sin plass i helheten. Det er ikke det lyriske jeget som først og fremst kommer til orde i diktene, men et kor av nær og fjern familie, alle med sin historie og sine minner, forskjellige i tid og rom. Det er et kollektiv som kan tynge med krav og forventninger, men som også tilbyr omsorg og kjærlighet. Priya Bains har Med restenes av mine hender skrevet en øm, sanselig og konfronterende diktbok, full av treffende formuleringer og skarpe metaforer.

MATHIAS HAVEN: Kjærlighet i Minnesota

MATHIAS HAVEN. Foto: Magne Risnes

Norsk-amerikaneren Mathias Haven har et forførende enkelt språk i denne korte novellesamlingen som utspiller seg i USA, hans annet hjemland. Den tilsynelatende enkelheten rommer imidlertid både tragedie og komedie i rikt monn. Havens karakterer er alle rotløse og ensomme på sitt vis, de beveger seg ofte på grensen til det absurde, av og til det fantastiske. Forfatteren skriver på utmerket vis frem såre enkeltskjebner fanget i spennet mellom hverdagens krav og lengselen etter noe mer, – ekte menneskelig kontakt, kanskje til og med kjærlighet.

SUNNIVA M. ROLIGHETEN: Når alt er av papir

SUNNIVA M. ROLIGHETEN. Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss

Sunniva M. Roligheten har med Når alt er av papir skrevet en sterk og formbevisst roman utenom det vanlige. Det handler om minner; hver eneste episode begynner med ordene Jeg husker. Med et usentimentalt språk og skarpt blikk for underfundige detaljer lar forfatteren hendelser kjede seg i hverandre, ikke i kronologisk orden, men assosiativt, springende og tilsynelatende tilfeldig. Etter hvert trer allikevel omrisset av den unge kvinnelige hovedpersonens traumatiske barndom klart frem for leseren. Det er godt gjort.

EIRIK RØKKUM: Kaskader av okser og aske

EIRIK RØKKUM. Foto: Terje Visnes

Eirik Røkkum lar sitt lyriske alter ego gå skikkelig på fylla i dette langdiktet. Hovedpersonen raver rundt i Trondheimsnatten, eksaltert, deprimert, ironisk og lærd, og selvsagt med kjærlighetssorg. Han er ikke bare full av rusmidler, men også av poetiske allusjoner og høylitterære referanser som forfatteren ubesværet lar opptre side om side med de verste blødmer og lavkulturell humor. Kaskader av okser og aske er med andre ord et poetisk overskuddsprosjekt, morsomt, utemmet og lesverdig.

KRISTIN VEGO: Se en siste gang på alt vakkert

KRISTIN VEGO. Foto: Erika Hebbert

Hovedpersonene i de ni novellene i Se en siste gang på alt vakkert er alle kvinner. De står gjerne på terskelen til noe ukjent, de er på gjennomreise, underveis et sted, eller er i ferd med å bearbeide et brudd. Det er ellers lite av ytre dramatikk i Kristin Vegos sjangersikre, kontrollerte noveller. Forfatteren forklarer sjelden mer enn hun må, men benytter seg ofte av en subtil tidsforskyving som setter hendelser i perspektiv. Språket er både sanselig og elegant, og besitter, som tittelen lover, øyeblikk av stor og uventet skjønnhet.