Forfatterne tilhører en yrkesgruppe med 120 000 i medianinntekt. Det sier seg selv at ingen kan leve av en slik inntekt. Nå opplever imidlertid de med bok til høsten at de vil få en avkortning på 15% i forfatterutbetalingen fra Kulturrådet. Det skjer samtidig med at forfatterne på grunn av Korona har mista en rekke oppdrag. Noen har opplevd en halvering i oppdrag og 60% reduksjon i betalingene. Forfatterne, som til vanlig har sparsomt med midler og lite eller ingen sosiale rettigheter og en kompensasjonsordning som ikke treffer særlig godt forfattere med lappeteppeøkonomi, de skal nå altså avkortes ytterligere. Zeshan Shakar er en av dem som kommer med ny bok til høsten, en bok han har brukt mange år på, hvis ikke han er påmeldt i forrige runde vil han altså oppleve å få 15 prosent mindre enn han normalt ville ha fått om boka hans hadde blitt påmeldt innkjøpsordningen. Og det gjelder også Hanne Ørstavik, Sandra Lillebø, og alle de andre forfatterne med bok i høst.
Innkjøpsordningene er unik i internasjonal sammenheng og medansvarlig for norsk litteraturs suksess. Innkjøpsordningen er en bærebjelke i litteraturpolitikken, det er det politisk enighet om, og beviselig sørger den ordningen sørger for oppdaterte boksamlinger i folkebibliotek fra Finnmark til Tvedestrand. Innkjøpsordningen ivaretar både leserne, forfatterne og forleggerne interesser. Forlagene trenger en viss økonomisk forutsigbarhet slik at de kan utgi en litterær bredde og utvikle forfatterskap over tid. Og når en bok påmeldes innkjøpsordningen, går en fast sum til forfatteren. Da innkjøpsordningen ble oppretta i 1965, var et av formålene nettopp å sikre økte honorarer til forfatterne.
Årsaken til at Kulturrådet nå har vedtatt en avkortning, tretti prosent for forleggerne og femten prosent for forfatterne, er at økonomien i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur lenge har vært pressa.
Vi har forståelse for at noe må gjøres gitt økende antall påmeldinger til denne ordningen. Denne avkortningen kunne imidlertid ikke ha kommet på et verre tidspunkt for svært mange forfattere. For å reversere disse avkortningene, trengs det så vidt vi har forstått rundt søtten millioner kroner. Med tiltakspakker i milliardklassen, som i liten grad treffer forfatterne, bør det være mulig å få på plass disse søtten millionene slik at i det minste denne avkortningene kan unngås.
Avkortningen er midlertidig og vil kun gjelde for 3. påmeldingsrunde i 2020. Men for alle de skjønnlitterære forfatterne som har bok til høsten er det ingen trøst.