Jo da, det er en alt for lang pasning, dette. Men likevel: Har Henning H. Bergsvågs og Frode Gryttens fotballdikt noe å gjøre med det stadig tilbakevendende ropet etter den samfunnsengasjerte forfatteren? Det skjedde sist den 30. september da Stortingets Kulturkomité hadde seminar sammen med styret i DnF, og de uttrykte et ønske om den politiske forfatteren. Det resulterte i enighet om at styret i DnF skal skrive ned en slags definisjon på hva forfatterens rolle er eller skal være i Norge i dag. Mens vi jobber med dette, tester styremedlem Henning H. Bergsvåg ut grensene for forfatterens rolle i samfunnet:
DnF: Henning! Du har skrevet elleville fotballdikt. Hvorfor?
Henning: Følte det var viktig å komme på banen når Brann er i cupfinale. Å være fotballsupporter handler mye om å flippe ut.
DnF: Når fikk du ideen?
Henning:Branndiktet var egentlig ment for en fotballdebatt på litteratursymposiumet i Odda, der meningen var å vise for Davy Wathne i tv2 (på spøk selvsagt) at jeg var en mye bedre poet enn Frode Grytten, som også var i panelet. At jeg hadde skills. At jeg greide å lage rim på alle Brannspillerne. Frode visste om dette og kontret med et ellevilt dikt om Branns upopulære sportsdirektør Roald Bruun-Hansen. Så ringte noen fra Nrk-Sporten og hadde hørt rykter om diktet, og lurte på om de kunne bruke det i cupfinalesendingen. Men da jeg sendte dem lydfilen , fikk jeg svar at "
"Hei!
Dette er fantastsik bra, og gledar mitt Brannhjarte stort. Tusen takk!
Men eg kjenner nok NRK såpass godt at eg ikkje vil klare å få det på.
På Trygdekontoret kl.2315, ja, men i cupfinaleoppkøyringa kl.12 ein sundag
er nok ikkje fyll, sex, likskjending og NOKAS heilt innanfor."
Jeg sendte det dermed til Seltzer, og han skrev:
"Hehehehehehe, dette er POESI! Men som sagt, det er ikke ofte fotball prates om hos oss. HELDIGVIS. hehe"
Dermed fant jeg og Frode ut at vi skulle kjøre en youtube-aksjon på diktet. Da jeg varslet på facebook at videoen skulle komme om 30 minutter ringte Bergens tidende opp sporenstreks. Jeg sendte dem videoen, men da ble det stille i andre enden.
DnF: Var de ikke noe bra da? Eller: er du fornøyd med diktene dine?
Henning: Det er deilig å slippe løs all galskapen i sånne tullegreier. Etter et tre måneders opphold i Polen, der jeg har buret meg inne med bøker om folkemord, ondskap og jævelskap og skrevet poesi som toucher borti de samme emnene, var det deilig å komme tilbake til Bergen og slippe ballongen løs!
DnF: Hva sier slike intiativ om forfatterens rolle i norsk samfunnsliv?
Henning: For meg handler sånne ting om at det går an å vise at forfatteren, som alle, har hundre ulike sider. Bildet av den dystre poeten er artig å leke med, selv om jeg faktisk ER en dyster poet.
DnF: Olemic Thommessen fra Stortingets kulturkomité etterlyste "den politisk engasjerte forfatteren". Er dette et slags svar?
Henning: Overhodet ikke! Jeg har skrevet et par dikt som berører politikken direkte, men dette er definitivt ikke ett av dem.
DnF: Viser dette en ny hyperfolkelig trend i diktningen din?
Henning: Dette er et sideprosjekt. Jeg kan berolige mine lesere med at poesien min kommer til å forbli like dyster og dystopisk som tidligere:)