Jan Ove Ulstein og Espen Haavardsholm er to av forfatterne som deltok på "kjappsjekkinga" på Hotel Radisson Blu under årsmøtet 2012. (Jan Ove Ulstein (t.h) deltar på kjappsjekking under årsmøtet 2012. Foto: Mette Karlsvik) 
Jan Ove Ulstein:
Eg melde meg på speed date av nyfikne.
Som poet hadde eg inga forventing om det store skredet av bestillingar. Dei kom heller ikkje. Derimot gav eg frå meg nokre eksemplar av diktsamlinga I eitt no, som dei kunne betale for om dei selde henne, med eit ark om opplysningar omkring boka.
Eg fortalde om det spesielle ved boka, om oskeskyene frå Island og dommedagsvarsla i tekst-TV (klipp derifrå på tre dagar i mai), og om korleis det uvanlege temaet i samtidslitteraturen om Jesu gjenkomst vart formidla i heile si breidde – mellom det heilt vanlege og det heilt uvanlege, mellom angst og forventing – til å bli spørsmål om eit blikk, ei røyst, eit ansikt.
Det var ingenting å tape, så eg hadde det triveleg.
Eg har ikkje vore med på noko slikt før, men likte konseptet. Det gir trening i å kjempe for sitt prosjekt, ja prøve å selje det. Det er ikkje berre å gøyme seg bak ei forlagslansering, og bli sur av at dei ikkje satsar på deg og boka, eller la seg overmanne av den apatien som kjem av kunnskap om at det er få bøker som blir breitt lansert.
Espen Haavardsholm:
Jeg meldte meg på fordi jeg syntes det var en artig ide fra Dnfs side – det er viktig å ha noe på årsmøtet ved siden av rene fagforeningssaker – og fordi jeg er midt inni sluttarbeidet med ei bok (noveller) som skal ut i høst. Tre minutter er kort tid, men før gongongen gikk rakk jeg iallfall å få spurt hver enkelt av bokhandlerne om stedet hvor de jobber og såvidt bli kjent med dem. Deretter kastet jeg meg ut i et prinsipielt forsvar for novellen – hvor viktig sjanger det er – og at sånne bøker fortjener plass framme på bordet i butikken – ikke bare i hylla. Jeg nevnte som eksempel personlige favoritter som Alice Munro og at noen av de beste som har fått Nordisk Råds pris de siste årene har fått det for noveller. Så langt kommet var det de som spurte om hva mine noveller handlet om – og det rakk jeg å si noe ganske kort om – før tiden var ute. Min personlige lærdom av årets snøggmøte med bokhandlere ble dermed at jeg hurtigere burde ha kommet til saken – min egen kommende bok – og kanskje forberedt litt bedre noen formuleringer som kunne fungere appettitvekkende. På den annen side syns jeg at jeg ble litt bedre kjent med hver enkelt av dem ved å samtale litt først – om mer generelle ting. Alt i alt syns jeg at eksperimentet fra Dfs side innbyr til gjentakelse. Etter det jeg kunne se, var det blide ansikter å se både blant forfatterne og bokhandlerne. Flere hadde reist lange veier for å være med på dette.