Flere medier har fått med seg denne lille begivenheten av en kontrakt, som forhåpentligvis gir muligheter for forfattere ved andre forlag, som ønsker å lage sine egne lydbøker og distribuere dem elektronisk. Ingenting står i veien for at en forfatter ber sitt eget forlag om en tilsvarende kontrakt. Spørsmålet er nå hvordan fungerer denne produksjonen i praksis? Og hvordan gjøre lydboka tilgjengelig – ved å gå fra butikk til butikk med hjemmebrent CD og selvsnekret cover, eller via en lydfil på egen hjemmeside, for den som har det?
– Lydfilformatet passer vel egentlig best til dikt og noveller, men man kan jo også lese utdrag av romaner, sier Morten Øen under lanseringen av sin siste diktsamling på H-press. – Man leser inn en tekst med en USB-mikrofon med innebygd forsterker, hele greia koster cirka tusen kroner, og legger det ut på nett.
Lydfiler, men ikke CD, altså, og Øen bekrefter at det i første rekke er snakk om lydfiler som legges ut på nett. Og distribusjonen?
– Den har vi! Vi kan legge lydfilene ut på nettstedet www.musikkonline.no. Nettstedet har en avtale med iTunes, som ikke har for vane å legge ut små filer fra histen og pisten, men som går med på distribusjon av lydfiler ettersom Musikkonline er et såpass stort nettsted som det er. Dermed vil man kunne søke på forfatternavnet på iTunes og få opp de filene som er tilgjengelige av vedkommende. Så laster man ned novellen eller diktet, evt romanutdraget, til en MP3-spiller slik man gjør med en låt. Eller til iPoden.
Øen forteller at Oktober hele tiden har stilt seg positive til å inngå en slik avtale med forfatterne, fra den dagen han møtte opp på markedsdirektørens kontor. Først ville ikke forlaget ha noen ting, de ville la forfatterne styre alt. Men ettersom forlaget bidrar sterkt til utviklingen av et manus, var det rimelig å la det få en andel av salget.
Og nå får forfatterne altså 75% av inntektene fra salget av slike lydbøker, mens forlaget får 25%. Men for å presisere – de 75% er ikke av lydfilen, evt. lydbokas utsalgspris. Nettsteder som distribuerer lydfiler tar mellom 20 og 25% av utsalgspris. Forfatteren skal dermed ha 75% av nettoinntekten. Og av forfatterens 75% skal 10% gå til Forfatterforeningens solidaritetsfond. Forfatteren står selv for kostnader til produksjon og markedsføring.
Hva betyr denne nye situasjonen så for økonomien i de etablerte lydbokforlagene? Antakelig ikke stort. Og det er "mellomsjiktet" av forfattere som kan tjene mest på lydfilmodellen, ifølge Øen. De som selger bøker i 500 eksemplarer vil uansett ikke være aktuelle for lydbokforlagene. I avtalen med Oktober står det nemlig også at forlaget vil markedsføre lydfilene på forlagets nettsider gjennom lenker til aktuelle nettbutikker.
Bildet bekreftes av administrerende direktør i Lydbokforlaget, Herborg Hongset, som uttaler til Bok og Samfunn at denne nye utgivelsesmodellen for lydbøker er interessant og fører til økt mangfold, men tror mange vil få problemer med å selge og markedsføre disse lydfilene. Dessuten produserer forlaget hovedsakelig CD-digibok og sysler i liten grad med filsalg.
I siste nummer av Bok og Samfunn finner vi også et debattinnlegg av bedriftsrådgiver Tine Solvang, som opprinnelig kommer fra musikkbransjen, der hun nettopp skisserer en framtid for bokbransjen som vil likne mer på musikkbransjen. I musikkbransjen er skillet mellom de profesjonelle utgivelsene og amatørutgivelsene mer flytende.
Forfatterproduserte lydfiler – et tema å ta tak i for flere forfatterklubber?
Astrid Nordang