Det er i bok365 at direktøren i Strawberry Publishing gir forfatterne sin støtte.
Les saken i sin helhet her: https://bok365.no/artikkel/vil-oke-stromme-garanti-til-forfatterne/
I fjor ble det lyttet til 6,5 millioner lydbøker gjennom strømmetjenestene. Forskjellen på et minstevederlag på 10 og 15 kroner vil dermed kunne utgjøre godt over 30 millioner kroner ekstra i forfatternes favør.
I dag ligger minstevederlaget på 10 kroner (forutsatt at mer enn 20 prosent av ei bok er strømmet). Det er uklart hvor langt partene står fra hverandre, men tidligere har forfattersiden ment at 17 kroner i minstevederlag ikke er et urimelig krav.
I forhandlingsutvalget fra Forleggerforeningen sitter Einar Ibenholt fra Gyldendal, Håkon Kolmannskog fra Samlaget og Jorun Sandsmark fra Kagge. Fra Forfatterforeningen møter Heidi Marie Kriznik, Mette Møller og Maja Lunde, mens Eystein Hanssen og Helle Stensbak representerer Forfatterforbundet.
… de som faktisk skriver litteraturen må vite at de kan overleve også med de nye rammevilkårene.
ALEXANDER EVEN HENRIKSEN, STRAWBERRY PUBLISHING
På bok365s spørsmål om hvorfor Strawberry ønsker «å gi bort inntekter», svarer Henriksen:
– «Gi bort inntekter»? De norske strømmetjenestene passerte 400 millioner i omsetning i fjor, og vi har fått et modent marked. Da mener jeg tiden der forfattere og forlag får dårlig betalt, mens strømmetjenestene sitter igjen med altfor mye av kaka, bør være over. Vi ser for oss en overgang til svenske tilstander hvor 35 prosent av inntektene går til strømmetjenestene, 65 prosent går til forlagene og at rundt 40 prosent av forlagenes inntekter skal rett videre til forfatterne. Da er det uproblematisk å garantere forfatterne et minstehonorar på 15 kroner per avspilling, forklarer Alexander Henriksen, og fortsetter: – Som forlag er vi avhengige av at den nye bokøkonomien også er attraktiv for forfatterne. Pocketsalget faller og strømming øker, dermed må de som faktisk skriver litteraturen vite at de kan overleve også med de nye rammevilkårene.
– Det bekymrer meg at de tre største forlagene sitter på to sider av forhandlingsbordet.
alexander even henriksen, strawberry publishing
– Vi har gjentatte ganger flagget at vi ønsker å forholde oss til normalkontraktene for bransjen, sier Henriksen. – Dette står selvsagt ved lag, men vi deltar som du påpeker, ikke direkte i forhandlingene. Vår vurdering er likevel at det eksisterer økonomisk rom for å kunne øke minstevederlaget betydelig, og gi forfatterne den forutsigbarheten de trenger, sier Henriksen, og legger til: – Det bekymrer meg at de tre største forlagene sitter på to sider av forhandlingsbordet. Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug, er eiere av strømmetjenestene. Med dette kan de bestemme pengefordelingen i verdikjeden slik det passer dem. Dermed vil forfatterne og vi i uavhengige forlag, kunne bli tvunget til å godta betingelser de største aktørene har blitt enige om.
– Når Strawberry melder om at de kan betale 15 kroner, så viser de vei, sier DnFs Heidi Marie Kriznik til bok365. – Det er godt å se et forlag som flagger at de er på lag med forfatterne når det gjelder strømming, og skjønner verdien av å skape en bærekraftig økonomi for de som faktisk skriver litteraturen. Samtidig er det selvsagt svært viktig at vi verner om det kollektive avtaleverket som ligger til grunn for bransjeøkonomien.
– Dette var interessant, sier Forfatterforbundets Helle Stensbak. – Når så er sagt, ligger mye av årsaken til at vi har brukt slik tid i forhandlingsutvalget den at det har vært svært kompliserte forhandlinger. Vi har forsøkt å lage en kontraktsmal for en teknologi som medfører banebrytende omveltninger for hele bokbransjen, ikke minst for honoreringen av selve åndsverket. Se bare på alt som har forvitret i musikkbransjen.
Lederen av Forleggerforeningens forhandlingsutvalg, Einar Ibenholt, sier til bok365:
– Dette tar tid fordi det er vanskelig, men vi nærmer oss, sier Ibenholt. – Inntil vi har kommet i mål, er alle parter enige om at vi holder diskusjonene innenfor forhandlingsrommet.