Fotballeventyr

Christian Kalvenes er mange gutters store helt, men har selv også en helt i – en forfatter. Hvilken forfatter var det? Kunne det være Henning Bergsvåg, Frode Grytten eller Erlend O. Nødtvedt, som leste for Kalvenes under arrangementet "Fotball og litteratur" på Bergen Offentlige Bibliotek i april?

Denne saken ble først publisert april 2012, på nettsidene til Bergen offentlige bibliotek, og er laget i forbindelse med BoBs arrangementsserie "Bergen Leser 2012":

Vi snakker om fotball som fortelling, om vinnere, tapere, helter,
antihelter, og om fotballbanens potensiale som et litterært univers. Om
fotballheltens potensiale som et forbilde og en motivator, en romanaktig
helt som kan være med på å endre mennesker og dermed verden til et
bedre sted. Christian Kalvenes er med på den tanken og på praten om
dette. Men virkelig engasjert blir han ikke før vi kommer inn på
sakprosabøker om villmarksliv. Christian Kalvenes er mange gutters store
helt, men har selv også en helt i Lars Monsen.

– Hvor mye leser du for å trene hodet, og hvor mye for å kople ut?

– Jeg leser stort sett på ferie, for avkopling. Av Dan Brown har jeg lest alt, og likte særlig godt Engler og demoner. Jeg har også lest Det tapte symbol, Digital festning, Da Vinci-koden og Iskaldt bedrag. Hva jeg liker, er måten han skriver på. Korte kapitler. Det skjer noe hele tiden. 

– Er det fotballspilleren i deg som kommer fram da, han som må ta brå spurter – også?

– Jeg er litt rastløs. Jeg fenges veldig av bøker om friluftsliv. Særlig gjelder det Lars Monsens bøker fra Alaska, Norge på langs, Canada på tvers, Ekspedisjoner i bjørneland. Bear Grylls
er en tidligere marinejeger som har skrevet bøker om friluftsliv. Han
har også laget noen filmer som er iscenesatt. Jeg er kanskje en drømmer
selv, og skulle gjerne ha likt å gjøre noen av de tingene som han gjør i
forhold til fisking og friluftsliv. Når jeg åpner disse bøkene, kjenner
jeg suget etter friluftslivet. Fotball gir deg maks en ferieuke om
sommeren. Med tiden, når jeg kommer inn i mer normal livsstil, da reiser
jeg til Alaska, er på fjorden og fisker kveite, er i elvene og fisker
king salmon, kjører sjøfly innover landet, og ser bjørn og ulv i de
naturlige elementene deres. Jeg har også begynt å se på Grønland som et
mål, og gjør helt konkrete forberedelser, fra flyreiser, billeie, alle
disse tingene har jeg på stell. Foreløpig har det vært mye snakk.

–  Dette gir et ganske tydelig bilde av deg som voksen, nå. Men hvem var du som liten; hva leste du da?

– Jack Londons Når villdyret våkner. Den husker jeg veldig godt. Buck og Alaska, det brente seg fast.

– Jeg husker den som hjerteskjærende. Døde ulvehunden til slutt?

– Jeg tror den ble sluppet løs, og fikk fri. Jeg leste også Gummitarzan, Tarzan, Bobseybarna! Disse var bøker jeg fant i min mors samling.

– Bobseybarna drev vel også en form for lagspill? Leser du noe som er direkte relatert til fotballen?

– Trenere leser mye fag. Men jeg prøver å ikke være fotball i tankene hele tiden. Men jeg leste ukeblader, som bladet Fotball, og Josimar da jeg var yngre.

– Jeg leser også Josimar, og tror at jeg skjønner mer om idrett
og fotball da. Når jeg ser fotballkamper og sportsprogrammer om kampene,
tenker jeg at det er fortellinger. Man har helter og slemminger,
vinnere og tapere, og en dramaturgi.

– I bøker og i filmer er dramaturgien stort sett bygd opp rundt det
gode mot det vonde. Ingen kan sette seg over oss i fotballsituasjonen og
si at det ene laget er gode, det andre ondt. Men det hender at man
spiller på dette i kamptaler.

– Hva er en kamptale?

– Det kan være det siste treneren sier til oss før vi forlater
garderoben, eller noe vi sier til hverandre mens vi står sammen i ring
på banen før kampstart. Da kan man si gutter, i dag er det kamp, nå må
vi stå på. Noen bruker mer stemme enn andre, og kan vise til det laget
der borte, at de er sånn og sånn, og de skal vi vinne over. Men det er
ment mest som en siste piff, for å gi et adrenalinkick før man går på
banen. 

– Og da hjelper det å tenke vinnere, tapere, som i eventyrets dramaturgi? 

– Det er vel litt både òg. Hvis det er en historie bak så er det vel
lettere å få en langvarig effekt av det. Hvis man har blitt utsatt for
urettferdighet fra samme lag i en tidligere kamp, for eksempel, så er
det lettere å bli engasjert. Jeg tror at bøker kan skape motivasjon. Det
hjelper en til å stå opp for hva man tror på, og hjelp til å tro på seg
selv og gjennomføre de tingene man må gjøre. Lars Monsens bøker er et
eksempel.

– Du er for mange en helt. Når du selv har et så sterkt forhold til helteskikkelsen: Hvordan føles det selv å være et forbilde?

– Jeg er veldig bevisst rollen min som forbilde, og forsøker å være
en god rollemodell. Særlig gjelder det i møte med yngre, med barn.

Christian Kalvenes er så godt trent at det å gå på jobb som
fotballspiller har blitt komfort. Selv når øktene er på tre timer, hvor
mye er styrke og utholdenhetstrening. Å gå tilbake til skolebenken,
derimot, var utfordrende, og noe som gir ham motstand.

–
Leser du idrettspsykologi, som riflemesteren Stensvågs Best når det
gjelder, og liknende bøker, som for eksempel gir råd om å lage seg
rutiner rundt konkurranser og gjøre det samme om det er trening eller
konkurranse?

– Jeg gjør det som faller naturlig for meg. Det har blitt til en sånn
form for forberedelser. Da kommer det rette spenningsnivået naturlig.
Jeg er spent. Men det er ikke nerver som jeg må døyve. Vi sitter ikke
med speil og forteller oss selv hvor gode vi er. Vi tenker mer på
gruppedynamikken, hvordan man bidrar til den, hvordan kan det gå bra,
hvordan kan det gå dårlig. Jeg har ikke trent på det. Men fordi jeg gjør
nesten det samme på trening og i konkurranse, har jeg en rutine i
kroppen. Kroppen går inn i en av syklusene. For meg kommer alt dette
gratis, nå, ettersom jeg har blitt eldre.

– Du har en mastergrad i Business and management. Kan du se
konkrete resultat, hjernemessig, fra å utsette deg for avansert
litteratur?

– Det er behagelig å gå på trening og reise hjem, gå på trening
igjen, og så reise hjem. Det å bruke tid på å ta en utdannelse har vært
utfordrende. Men du blir satt på en prøve der også. Du møter motstand
der også. Det er ikke helt ulikt fotballen. Der er du i en gruppe, og du
blir presset. I en eksampensperiode er det et press. Det er knalltøft
de dagene da du sitter utenfor og leser. Men etterpå, når lesingen og
eksamensprestasjonen, er ferdig, da har du et papir på prestasjonen. Det
får man ikke etter en fotballkamp, samme hvor godt man gjør det.
Fotballkampen er glemt når neste kamp er spilt, men et eksamensresultat
varer evig.

– På hvilken måte merker du lesingen på tenkingen?

– Det har vært nyttig for meg å lese. Jeg har merket en veldig
utvikling på måten jeg har lest. Det første året var det vanskelig. Mot
slutten var det annerledes.

– Kjente du at du ble skarpere?

– Hvis du bryr deg om det du leser, så utvikler du deg på  alle
mulige måter. Personligheten din utvikler seg. Det hjelper også på
fotballspillingen.

– Og det er viktig at det gjør det?

– Å være fotballspiller må være hovedfokuset ditt når du jobber med det.

– Kan du nevne pensumbøker som har gitt deg noe?

–  Robert Cialdinis Påvirkning: teori og praksis
likte jeg godt. Han skrev om påvirkning og bedømmelse. Det var ikke
skrevet som en tradisjonell lærebok, men hadde gode eksempler fra
virkeligheten som det er skrevet mye rundt. Mer enn nødvendigvis teori,
så fikk man se hvordan teori og praksis påvirket hverandre.
Organisasjonspsykologi og motivasjon var to fagfelt som jeg leste med
glede fordi det var lett relaterbart til fotball, familie, hva som helst.

– Og med det er vi tilbake til dette med motivasjon. Kan du tenke
på fortellinger i litteraturform, som har veldig klare helter – og
antihelter?

-Tarzan-bøkene, og Heksene av Roald Dahl, eller Stieg Larssons The girl with the dragon tattoo. Du sitter på tå mens du leser den.

– Virker det motiverende å tenke på fotball som en plass for helter og skurker,
for historier med motstand og muligheten for å overvinne noe? 

– Ja, det gjør det. Det skaper en indre greie. Hvis du gjør de
riktige tingene, så kan du oppnå noe bra for noen. Jeg har selv glede av
å vinne. Men det griper så mange flere enn en selv. Folk griner og
jubler, det er så sterkt. Jeg hadde en nabo i England (Burnley, nord for
Manchester, forf. anm.) som hadde fulgt Burnley gjennom alle år. Laget
var et spark unna å rykke ut av det profesjonelle ligasystemet (de fire
øverste divisjonene) for en del år tilbake. De klarte å score det
avgjørende målet i sluttminuttene, slik at laget beholdt plassen. Det er
klart at det var stort for han da vi rykket opp til Premier League, mot
alle odds. Han fortalte at han gren som en unge da opprykket ble klart.
Opplevelsen av å høre han takke for dette etterpå, var verdt alt.
Burnley som by er et annet eksempel på hva fotball kan gjøre for folk.
Det er en by med masse kriminalitet. Det året vi rykket opp, kunne man
begynne se at statistikken gikk ned i forhold til kriminalitet. Det
flotte med fotball er at man treffer så mange folk samtidig. 

– Er fotball en god bok? 

– Hvis du kan si at hvert enkelt menneskes liv er en bok, kan fotball
ha stor innvirkning på hvordan den enkeltes fortelling blir.