Hvorfor ville du bli forfatter?
Jeg var seks år da jeg leste den aller første boka på egen hånd. Mio, min Mio var det, og jeg ble bergtatt av hvordan en verden kunne stige fram av at noen hadde skrevet den. Det var da jeg bestemte meg for at det ville jeg også holde på med.
Hvordan var din vei inn i forfatterskapet? Når og hvorfor begynte du å skrive?
Helt siden jeg lærte meg å lese og skrive, har jeg elsket å lese og skrive. Jeg tegnet og skrev historier, skrev dagbok i årevis, likte meg når vi skulle skrive stiler i norsken. Tentamen var den beste dagen i løpet av skoleåret, for da kunne jeg sitte i fred hele dagen og skrive. Jeg tenker jo nå, som voksen, at det å skrive og lese – for de to tingene henger sammen som skorpelav på stein – kanskje hjalp meg gjennom en kaotisk barndom. At alt som ikke var lov eller mulig å si, kunne jeg i hvert fall skrive.
Da jeg ble ferdig med skolen, begynte jeg å skrive tekster som jeg publiserte på en blogg. Jeg har alltid tenkt at tekstene jeg publiserte der var fiksjon, på samme måte som romanene mine er fiksjon. I en lang stund trivdes jeg med å skrive slik, noe som muligens gikk på bekostning av de større skriveprosjektene mine. Jeg ønsket jo å skrive noe som var lengre, å tenke tanker helt ut, se ting i en større sammenheng, og jeg skrev også flere romanutkast som det med rette aldri ble noe mer av. Det var ikke før jeg forstod hvordan de korte tekstene faktisk stod i sammenheng med hverandre, at den første romanen ble til.
Jeg gikk aldri på skriveskole i tyveårene, jeg husker jeg var veldig skeptisk til det. I stedet dro jeg til Bergen for å studere litteratur. Jeg tenkte at for å skrive, måtte jeg først og fremst lese. Etter studiene jobbet jeg som fast litteraturanmelder i sju år, og leste mye da også, men av mer ymse kvalitet. Da avisen fikk nye eiere og jeg ikke hadde noen jobb der lenger, var det synd, men også en lettelse å endelig kunne fokusere på bare min egen skriving (og lesing), selv om jeg da riktignok allerede hadde debutert.
Hvilke forfattere har hatt størst betydning for ditt eget forfatterskap?
Hermann Broch, Vigdis Hjorth, Dag Solstad, Sara Stridsberg, Kjell Askildsen, Lorrie Moore, Thomas Mann, Banana Yoshimoto, Xiaolu Guo, Siri Hustvedt, Tove Nilsen, Deborah Levy, Yuko Tsushima m.fl.
Hvilket ord prøver du å unngå/bruke litt mindre?
Prøver å bruke færre adverb, kanskje? I hvert fall noen av typene, uten at jeg skal gå videre inn på det. Grammatikk er ikke min sterkeste side.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Noen ganger er det vanskelig, andre ganger ikke så veldig – det blir gjerne lettere jo lenger ut i skriveprosessen jeg befinner meg.
Kan du fortelle litt om skriveprosessen din? Hva må være på plass, hvordan kommer du i gang, hvor i teksten begynner du?
Jeg begynner ofte å skrive mens jeg ferdigstiller en annen tekst. Slik har det vært med begge romanene mine, under sluttprosessen har jeg lengtet etter å skrive på noe nytt. Jeg skriver stadig ned setninger, ideer, avsnitt innimellom alt det andre i livet, ofte på mobilen, og det er ikke alltid de tingene jeg noterer ned er noe jeg får bruk for i den teksten jeg skriver akkurat da, så jeg har ofte en del materiale å jobbe med når det er på tide å begynne på en ny roman.
Til enhver tid har jeg to-tre romanideer og like mange mapper/skrivebøker med notater, så det er sjeldent et problem å begynne på noe, det er mer et praktisk spørsmål om tid og penger.
Åpningen av romanen arbeider jeg alltid mye med, og da mener jeg skikkelig flisespikking over måneder, til og med år, det er ikke før åpningen er på plass at jeg virkelig tenker dette blir en roman – og det viser seg senere også: jeg har aldri måttet gå tilbake og endre på åpningen når jeg først har skrevet meg videre derfra.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Ja, selvsagt, men ikke nødvendigvis med en baktanke om å bli påvirket.
Hva liker du å lese?
Romaner, essays. Therese Bohman og Barbara Comyns.
Kathleen Rani Hagen har utgitt to romaner: Grunnleggende plantediversitet (Oktober, 2018) og De jordbundne (Cappelen Damm, 2024).