Først: Her kan du se NRK-innslaget i sin helhet:
http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/nnfa19101012/10-10-2012#t=26m24s
NRKs danske kilde er direktør Olaf Winsløw i Den danske boghandlerforeningen. Vi tok kontakt med Winsløw for å undersøke hvordan NRK kunne komme frem til sine konklusjoner. Vårt første spørsmål lød kort og godt: Er det riktig at dansker leser mer etter innføringen av fripris i Danmark? Til DnFs nettsted svarer Winsløw:
– Som jeg sagde i interviewet med NRK, så er der tale om ”en smugle mere”, tendenslinjen er positiv, men det er ikke voldsomt.
Som jeg sagde i interviewet med NRK, så er der tale om ”en smugle mere”, tendenslinjen er positiv, men det er ikke voldsomt.
Winsløws moderate og nøkterne formulering "en smule mer" er altså i NRK Dagsrevyens introduksjon blitt til "stikk motsatte erfaringer".
Har så dansk bokbransje tall som dokumenterer økningen på antall solgte titler?
– Man kan ikke slutte fra køb til læsning, så mit udsagn er bygget på vores markedsundersøgelse, svarer Winsløw.
Han bekrefter altså at det ikke er snakk om salgsstatistikker.
– Gjelder økningen for bøker generelt – kokebøker, reisebøker, fakta osv. – eller kun skjønnlitteratur?
– Det er ikke afdækket, da der alene er tale om ”læsning af bøger”.
Hvordan tallbelegges så de danske erfaringene med at folk leser "en smule" mer bøker etter innføringen av fripris? Winsløw henviser blant annet til følgende markedsundersøkelse:
Tabellen viser utviklingen fra 2003 til 2012 for spørsmålet: Hvor mange danskspråklige bøker har du lest innenfor de siste 12 måneder. Grafikken viser forbløffende jevne tall: Med ett unntak (februar 2008) har cirka 75-78 prosent av respondentene lest minst én danskspråklig bok det siste året.
Her er det med andre ord ingen markant økning å spore – hvilket Winsløf også bekrefter når han antyder at det er snakk om "en smule mer". Men: Det er fortsatt ikke snakk om salgstall. Det er snakk om hvor mange bøker publikum oppgir at de har lest. Og: publikum kan like gjerne henvise til danske bøker de har stående i bokhyllen eller har lånt på biblioteket.
Winsløf henviser videre til en forbrukerundersøkelse fra 2010, i regi av Den danske Konkurrencestyrelse. Her spurte de om publikum kjøpte flere eller færre bøker sammenlignet med 3-5 år siden. Konklusjonen var at folk mente at de nok kjøpte noe mer bøker. Påstanden er imidlertid ikke dokumentert i form av tall – konklusjonen er kun basert på publikums inntrykk.
Personlig stiller jeg meg spørsmålet: Er respondentenes "inntrykk" god statistikk – særlig når man trekker så bastante konklusjoner som NRK gjorde basert på resultatene?
Konkurrencestyrelse undersøkelse bekrefter videre mye av det DnF har advart mot innenfor et friprisregime – sitat:
Ifølge Konkurrencestyrelsens undersøgelser vurderer 50 pct. af forbrugerne, at priserne på bestsellere er faldet.
Supermarkederne har fra 2001 til 2009 tredoblet antallet af solgte bøger.
Dagsrevyens reportasje viste at en bok som i Norge koster 449 kroner (for øvrig en særdeles dyr bok) i en dansk friprisbokhandel koster 400 kroner (omtrent den pris som den norske forbrukerrabatten på 12,5 % vil åpne for) – mens den på supermarkedet koster 249 kroner. Akkurat som DnF har advart mot. Hvem går i bokhandelen for å kjøpe en bok til 400 når du kan få den på supermarkedet for 249?
Er ikke det flott, da, å få billige bøker på super'n? vil fripristilhengeren svare.
Jo, det er flott hvis det er "50 Shades of Grey" eller den siste krimbestselgeren du er ute etter. Men innbiller noen seg at supermarkedene vil ta inn noe som helst annet enn nettopp bestselgerne? Et friprisregime vil føre til et enda større fokus på bestselgerne – på bekostning av bredden. Ingen tror vel at alle de bøkene som ikke trykkes i skyhøye opplag vil bli solgt på paller i supermarkedene?
Er det virkelig et slikt bokmarked fripristilhengerne ønsker seg?
Jeg spør direktør Olaf Winsløw om danskene kjøper like mye bredde-litteratur (alt fra lyrikk og noveller, til "smal" litteratur og romaner som ikke havner på bestselgerlisten) – eller om friprisen i all hovedsak har ført til en økning av bestselgersalget.
– Det findes der ikke samlet statistik for, svarer Winsløw. – En del mener, at bestsellerismen øger, men det er kun fornemmelser, fordi der findes ikke materiale, der kan afgøre spørgsmålet endeligt.
– Hva er den danske bokbransjes generelle erfaring med fripris?
– Det er vanskeligt at isolere afviklingen af den faste bogpris i Danmark fra, hvad der ellers skete i tiåret fra 2001. De frie priser kom gradvist i løbet af de første 4-6 år (ved udgangen af 2005 var næsten 60% af nye danske bøger udgivet i året uden fast pris), men formelt forsvandt mulighederne for faste priser først 1.1.2011. Så hvad er også skilledatoen? Den første del af perioden var karakteriseret ved en velstandsstigning, den sidste del af finanskrisen. I 2007 gennemførtes en kommunalreform, der reducerede antallet af kommuner fra 271 til 98 med deraf følgende centralisering af de kommunale servicefunktioner, herunder bl.a. bibliotekerne. Andelen af køb af bøger på Internettet er steget fra omkring 4% til omkring 20%, og bogklubberne er gået stærkt tilbage. Den stigende handel på internettet er bestemt ikke kun drevet af bøger, men også meget af f.eks. musik, rejser og anden service. Handlen i storcentre og discountforretninger er vokset voldsomt. På bogmarkedet har de sidste år også bevidsthedsmæssigt været meget præget af digitaliseringen. Der er kommet en hårde konkurrence på bogmarkedet, og den ville have haft en anden form, hvis priserne ikke var blevet frie. Men der er også sket væsentlige ændringer i befolkningens handelsmønster samt tids- og pengeanvendelse, som også har påvirket konkurrencevilkårene. Der er både i forlagsledet og i boghandelen sket en koncentration på færre ejere, men der er også dukket nye virksomheder op, især nye forlag.
– Foreligger det tall som viser hvor mye billigere danske bøker er blitt etter fripris-innføringen?
– Nej, og sammenligning af bogpriser over perioder eller mellem lande kræver en fælles målestok, som den offentlige statistik ikke er bygget over.
– Er bestselgere generelt blitt enda billigere enn "smale" bøker, eller er prisnedgangen like stor for all skjønnlitteratur?
– Umiddelbart må man nok svare ja og nej, svarer Winsløf, fordi priskonkurrencen primært har ramt bestsellerne. Men der kan ikke gives pålidelige tal.
Erfaringene i Danmark er med andre ord ikke entydige. Og i den grad man kan trekke konklusjoner, bekrefter de langt på vei mye av det DnF og den norske bokbransjen har advart mot i friprisregimer. NRKs påstand om at danskene leser flere bøker enn før de fikk fripris, er upresis og i liten grad dokumentert. Selv ikke deres danske kilde går god for en så bastant og kategorisk konklusjon. Den danske "økningen i lesningen" er i all hovedsak basert på inntrykkene til de spurte i forbrukerundersøkelser – ikke på salgsstatistikker eller konkrete tall. NRK Dagsrevyens påstand om at erfaringene i Danmark er "stikk motsatte" av det norsk bokbransje frykter og at "danskene leser mer etter at de fikk fri priskonkurranse på bøker", holder rett og slett ikke mål som dokumentasjon på at fripris fører til at flere leser bøker.